Nynorskordboka
bukolisk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| bukolisk | bukolisk | bukoliske | bukoliske |
Opphav
av gresk boukolikos, av boukolos ‘gjetar’Tyding og bruk
som gjeld gjetarlivet og idylliseringa av det
Døme
- bukolisk dikting;
- bukolisk idyll