Bokmålsordboka
harmonilære
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en harmonilære | harmonilæren | harmonilærer | harmonilærene |
hunkjønn | ei/en harmonilære | harmonilæra |
Betydning og bruk
lære om akkorder og sammenhengen mellom dem, stemmeføring, modulasjon og lignende