Bokmålsordboka
helhetlig, heilhetlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| heilhetlig | heilhetlig | heilhetlige | heilhetlige |
| helhetlig | helhetlig | helhetlige | helhetlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| heilhetligere | heilhetligst | heilhetligste |
| helhetligere | helhetligst | helhetligste |
Betydning og bruk
som gjelder eller tar hensyn til helheten;
harmonisk
Eksempel
- i politikken må en legge vekt på helhetlige vurderinger og løsninger;
- mange av setrene har et helhetlig preg