Bokmålsordboka
bukolisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bukolisk | bukolisk | bukoliske | bukoliske |
Opphav
av gresk boukolikos, av boukolos ‘gjeter’Betydning og bruk
som gjelder gjeterlivet og idylliseringen av det
Eksempel
- bukolisk poesi;
- bukoliske landskap