Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1632 treff
Bokmålsordboka
920
oppslagsord
påheng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som henger på
Eksempel
påhenget på vogntoget
person som følger eller dilter etter
Eksempel
endelig ble vi kvitt det
påhenget!
Artikkelside
puste
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen
;
ånde
(
2
II
, 1)
Eksempel
få problemer med å puste
;
lufta vi puster inn
;
han pustet tungt
;
jeg fikk ikke puste
slippe luft gjennom
Eksempel
regntøy som
puster
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og hvile litt
la oss puste på og samle krefter
puste til ilden
prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
det fins krefter som puster til ilden
puste ut
slappe av
;
hvile
;
jamfør
puste lettet ut
etter noen travle dager kan de puste ut
Artikkelside
pupp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bryst
(2)
Eksempel
ha store pupper
;
barnet får pupp
;
hun gir barnet pupp
Faste uttrykk
full pupp
full styrke
;
full fart
en fest med full pupp og hæla i taket
;
vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside
pusse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
putzen
Betydning og bruk
gjøre ren (og blank)
;
rense
Eksempel
pusse
vinduer
;
hun pusser tennene
;
vi har pusset sølvtøyet
;
han måtte pusse nesen
stryke
puss
(
1
I
, 3)
på mur
eller
betong
Faste uttrykk
pusse opp
sette i stand
det gamle huset ble pusset opp
pusse på
rette eller pynte på
språket kunne vært pusset på
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden
;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
daffe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå og slenge
;
dra seg
Eksempel
vi bare daffet litt rundt
Artikkelside
horn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
horn
Betydning og bruk
utvekst av
keratin
på hodet hos visse hovdyr
Eksempel
kuer og geiter kan ha horn
;
oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
hard substans som
horn
(1)
er laget av
;
hornstoff
,
keratin
Eksempel
knapper av
horn
;
være hardt som
horn
gjenstand laget av horn fra ku
eller lignende
Eksempel
blåse i horn
;
drikke fra hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
krutthorn
ting som ligner
eller
opprinnelig lignet
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
blåseinstrument av messing med traktformet åpning
Eksempel
hun spiller horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
krumt bakverk med spiss i begge endene
Eksempel
vi spiste horn med ost til lunsj
brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut
eller
ligner et horn
Eksempel
Romsdalshornet er en populær topptur
;
landene på Afrikas Horn
;
seile rundt Kapp Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som ligner
obo
, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
få horn
bli
bedradd
av noen
ha et horn i siden til
bære nag til
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger
;
jamfør
sjuende far i huset
fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
løpe/stange hornene av seg
ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
han må få stange hornene av seg mens han er ung
;
stormen har løpt hornene av seg
sette horn på
være
utro
(2)
mot
ta tyren/oksen ved hornene
gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
trekke hornene til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
rike
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ríki
‘herredømme, makt’
Betydning og bruk
land
(
1
I
, 2)
,
stat
(1)
Eksempel
Norge er et fritt
rike
som etterledd i ord som
kongerike
lydrike
i overført betydning: tenkt område
Eksempel
i fantasiens rike
;
barndommens rike
;
Guds rike
i
biologi
: høyeste formelle kategori i systematisk inndeling av naturen
;
regnum
Eksempel
vi regner med riker også for sopp og bakterier
som etterledd i ord som
dyrerike
planterike
Faste uttrykk
det tredje rike
det nazistiske Tyskland
i all verdens rike
brukt forsterkende
hva i all verdens rike driver dere med?
Artikkelside
replikere
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
replikasjon
Betydning og bruk
skape på nytt
;
gjenta, reprodusere
Eksempel
roboten kan replikere ny tekst ut fra store mengder data
;
i denne studien replikerte vi funn som var gjort tidligere
Artikkelside
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
ordo
Betydning og bruk
rekkefølge, plassering
Eksempel
navnene står i alfabetisk
orden
regelbundet tilstand
;
system
Eksempel
ha god
orden
i sakene sine
;
etter naturens
orden
dør de gamle før de unge
lovlydighet
Eksempel
opprettholde ro og
orden
i biologi
: systematisk gruppe av organismer, underordnet
klasse
(
1
I
, 2)
og overordnet
familie
(3)
Eksempel
en
orden
omfatter vanligvis flere familier
sammenslutning som følger bestemte regler
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
ridderorden
utmerkelsestegn,
dekorasjon
Eksempel
St. Olavs
orden
Faste uttrykk
for ordens skyld
for at noe skal gå riktig for seg
for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
gå i orden
bli ordnet
saken gikk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden igjen
greit, ok
det var helt i orden at vi fikk være til stede
i skjønneste orden
helt upåklagelig
det meste er i skjønneste orden
;
alt var i sin skjønneste orden
;
alt ble holdt i den skjønneste orden
i tur og orden
i rekkefølge
;
etter hverandre
sluttet orden
bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
bataljonen marsjerte i sluttet orden
spredt orden
med større avstand til andre soldater
de rykker fram i spredt orden
Artikkelside
Nynorskordboka
712
oppslagsord
prute
pruta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
proten
‘skravle’
Tyding og bruk
prøve å få prisen ned
;
tinge
(2)
,
kjøpslå
Døme
prute på prisen
;
vi fekk pruta ned leilegheita ein del
Artikkelside
prøveeksemplar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eksemplar
som er eller kan tene som ei
prøve
(
1
I
, 4)
Døme
vi fekk eit prøveeksemplar av magasinet
Artikkelside
butilhøve
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilhøve
(1)
ein bur under
Døme
vi må få skikkelege butilhøve
Artikkelside
puste på
Tyding og bruk
stanse arbeidet og kvile litt
;
Sjå:
puste
Døme
vi på hugse å puste på litt
Artikkelside
jippi
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
yippee
Tyding og bruk
brukt for uttrykkje stor glede
Døme
jippi, vi har funne løysinga!
Artikkelside
puste
pusta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen
;
ande
(
2
II
, 1)
Døme
få problem med å puste
;
lufta vi pustar inn
;
han pustar tungt
;
eg fekk ikkje puste
sleppe luft gjennom
Døme
stoffet pustar
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og kvile litt
vi på hugse å puste på litt
puste til elden
skjerpe ulmande motsetnader
;
gjere vondt verre
ho som pusta til elden og heldt striden ved like
puste ut
slappe av
;
kvile
;
jamfør
puste letta ut
han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 8)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
i alle dagar
Tyding og bruk
brukt i uttrykk for undring
;
Sjå:
dag
Døme
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 92
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100