Bokmålsordboka
forsøke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsøke | forsøker | forsøkte | har forsøkt | forsøk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsøkt + substantiv | forsøkt + substantiv | den/det forsøkte + substantiv | forsøkte + substantiv | forsøkende |
Opphav
fra lavtysk, fra tysk ‘søke mot et mål’; av for- (2 og søkeBetydning og bruk
gjøre et forsøk på noe;
Eksempel
- forsøke alle midler;
- forsøk å ta deg sammen!
- hun har forsøkt alt
Faste uttrykk
- forsøke segprøve uten å være sikker på å lykkes
- han forsøkte seg som skuespiller
- forsøke seg på noengjøre tilnærmelser overfor noen