Bokmålsordboka
prøving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en prøving | prøvingen | prøvinger | prøvingene |
| hunkjønn | ei/en prøving | prøvinga | ||
Betydning og bruk
grundig undersøkelse, kontroll
Eksempel
- underkaste noe en nærmere prøving;
- læring ved prøving og feiling