Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
79 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

duste

verb

Betydning og bruk

  3. tørke støv
    Eksempel
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leke
  5. Eksempel
    • ikke duste til noe
Artikkelside

drisle

verb

Opphav

påvirket av risle (3

Betydning og bruk

spre et tynt lag med væske, pulver eller lignende;
Eksempel
  • drisle dressingen over salaten
Artikkelside

bløtgjødsel, blautgjødsel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gjødsel av ekskrementer og urin fra husdyr (iblandet strø og vann)
Artikkelside

veisalt, vegsalt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

salt (særlig kalsiumklorid) til å strø på veiene for å binde veistøvet
Artikkelside

torvstrø

substantiv intetkjønn

Opphav

av strø (2

Betydning og bruk

tørket og sundrevet torv, blant annet brukt til jordforbedring
Artikkelside

sår 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sár; av sår (2

Betydning og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Eksempel
    • forbinde et sår;
    • skrubbsår, skuddsår, gnagsår, magesår, banesår
  2. skade på overflaten av noe
    Eksempel
    • en furu med svære sår i barken;
    • bilen hadde noen sår i lakken;
    • sår i landskapet etter anleggsvirksomhet
  3. sjelelig smerte
    Eksempel
    • rippe opp i gamle sår;
    • strø salt i åpne sår;
    • få noe som plaster på såret;
    • slikke sine sår
Artikkelside

sukre

verb

Betydning og bruk

tilsette sukker, strø sukker på
Artikkelside

sukker

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og, italiensk; fra arabisk opphavlig fra et indisk språk

Betydning og bruk

  1. stoff med søt smak som utvinnes av visse planter eller framstilles syntetisk
    Eksempel
    • ha sukker i teen;
    • strø sukker på grøten;
    • rørsukker, roesukker, brunsukker, kandissukker
  2. fag. karbohydrater som glukose, fruktose, maltose og annet
    Eksempel
    • ha sukker i urinen
Artikkelside

strøbord

substantiv intetkjønn

Opphav

av strø (1

Betydning og bruk

løse bord i stillas, over bjelkelag eller til provisorisk golv
Artikkelside

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • hyttene lå strødd oppover lia – tett og tilfeldig plassert
  2. bestrø
    Eksempel
    • gulvet var strødd med einer;
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være ødsel, rundhåndet med (penger)
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

flaksalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

salt i små flak, særleg brukt til å strø over ferdige matretter
Artikkelside

drysse

dryssa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør svensk drösa ‘la falle’, av drjose; samanheng med drype (1 og drope

Tyding og bruk

  1. falle tett i små partiklar og spreiast utover;
    Døme
    • snøen drysser ned;
    • blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
  2. spreie utover i eit tynt lag;
    Døme
    • drysse persille over potetene;
    • dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve
Artikkelside

åte 2

åta

verb

Tyding og bruk

strø åt (1, 5) på snøen om våren
Artikkelside

øydsle 2

øydsla

verb

Opphav

truleg av øydsle (1

Tyding og bruk

  1. bruke meir enn nødvendig;
    • øydsle bort alt ein eig
  2. òg: gje rikeleg;
    strø rundt seg
    • øydsle med lovord og skryt
Artikkelside

vegsalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

salt (særleg kalsiumklorid) til å strø på vegane for å binde støvet
Artikkelside

tømme

tømma

verb

Opphav

norrønt tǿma; av tom (2

Tyding og bruk

  1. fjerne innhaldet frå, gjere tom
    Døme
    • tømme glaset, bytta, sekken, postkassa;
    • tømme lagra for korn;
    • tømme tarmane – ha avføring;
    • tømme batteriet – lade ut;
    • tømme landet for resursar
    • refleksivt:
  2. Døme
    • tømme ut vatnet;
    • tømme mjølka over på flasker;
    • tømme gruslasset på vegen
  3. fjerne (frå behaldar)
    Døme
    • tømme søppel, avfall

Faste uttrykk

  • tømme seg
    skilje seg med mageinnhald, avføring el. urin; skjelle og smelle med alt ein har på hjartet
Artikkelside

så 4

verb

Opphav

norrønt sá

Tyding og bruk

  1. leggje korn eller frø i jorda
    Døme
    • så (korn, frø);
    • nybrotet vart sådd til med timotei
    • fordele frø i sårader
      • så gulrot
    • strø ut
      • så kunstgjødsel
  2. leggje spira til
    Døme
    • så hat, tvil;
    • som ein sår, skal ein hauste
Artikkelside

talle 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tad

Tyding og bruk

gjødsel av sau eller geit;
samantrakka (småfe)gjødsel (og strø);
Artikkelside

sår 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sár; av sår (2

Tyding og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Døme
    • brannsår;
    • gnagsår;
    • magesår;
    • skotsår;
    • skrubbsår;
    • binde om, forbinde eit sår
  2. skade på overflata av noko
    Døme
    • ei furu med svære sår i borken;
    • sår i lakken
  3. sjeleleg pine;
    Døme
    • rive opp gamle sår;
    • strø salt i opne sår;
    • få noko som plaster på såret – sjå plaster (2)
Artikkelside

sukker

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og, italiensk; frå arabisk sukkar, opphavleg frå eit indisk språk

Tyding og bruk

  1. næringsemne med søt smak som ein vinn ut frå visse planter eller lagar syntetisk
    Døme
    • brunsukker;
    • kandissukker;
    • røyrsukker;
    • raffinert sukker;
    • ha sukker i teen;
    • strø sukker på grauten;
    • farin, melis og raffinade er sukker
  2. Døme
    • ha sukker i urinen
Artikkelside
Side 2 av 5