Bokmålsordboka
sukker
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sukker | sukkeret | sukkersukkere | sukkerasukkerne |
Opphav
gjennom lavtysk og italiensk; fra arabisk, opprinnelig fra et indisk språkBetydning og bruk
- næringsmiddel med søt smak som utvinnes av visse planter eller framstilles syntetisk
Eksempel
- ha sukker i teen;
- strø sukker på grøten
- som etterledd i ord som
- kandissukker
- perlesukker
- karbohydrat som glukose, fruktose, maltose og annet
Eksempel
- ha sukker i urinen