Artikkelside

Bokmålsordboka

sukker

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et sukkersukkeretsukkersukkeresukkerasukkerne

Opphav

gjennom lavtysk og, italiensk; fra arabisk opphavlig fra et indisk språk

Betydning og bruk

  1. stoff med søt smak som utvinnes av visse planter eller framstilles syntetisk
    Eksempel
    • ha sukker i teen;
    • strø sukker på grøten;
    • rørsukker, roesukker, brunsukker, kandissukker
  2. fag. karbohydrater som glukose, fruktose, maltose og annet
    Eksempel
    • ha sukker i urinen