Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
ram
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ramme
(
3
III)
Faste uttrykk
få ram på
få has på, ramme
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
fast
,
strak
,
utspent
Eksempel
stram
line
som slutter fast til
beltet var for
stramt
;
kjolen satt
stramt
over hoftene
rank
,
spenstig
Eksempel
en
stram
fyr
;
gjøre
stram
honnør
elegant
,
fjong
han var virkelig
stram
i den nye dressen
spent
(
1
I)
,
stiv
Eksempel
et
stramt
drag om munnen
;
bli
stram
i maska, ansiktet
sterk
,
ram
(
4
IV
, 4)
Eksempel
en
stram
lukt
streng
(
2
II)
,
hard
,
knapp
(
2
II)
Eksempel
et
stramt
budsjett
;
stramt
arbeidsmarked
–
vanskelig å få nok arbeidskraft
;
stramme
tidsrammer
Faste uttrykk
kjøre med stramme tøyler
også: holde under streng kontroll
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
herren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
herr
(
1
I)
Tyding og bruk
stiv
,
stri
(
2
II)
,
hard
Døme
det er herre og sterre
–
det er hardt og stridt
;
vinden var herren i dag
;
eit herre arbeid
grov
(
3
III)
,
stri
(
2
II)
Døme
eit herre mjøl
;
ein herren graut
ram
(
4
IV)
Døme
herren smak
Artikkelside
sur
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
súrr
;
samanheng
med
suge
(
2
II)
Tyding og bruk
om lukt, smak: ram, skarp, vond,
motsett
søt
(1)
Døme
sure plommer
;
få sure oppstøytar
;
sur røyk
;
snadda var sur
;
mjølka hadde vorte sur
i kjemi: som har eigenskapar som ei syre
;
som har ein pH-verdi under 7,
motsett
basisk
Døme
ei sur løysning
;
sur nedbør
;
sure vassdrag
rå
(
5
V)
,
vass-sjuk
Døme
sur jord
rennande
sure auge
kald og rusken
;
kvass
(
2
II)
Døme
det er surt ute i dag
;
sur vind
hard
,
stri
(
2
II)
Døme
surt slit
;
gjere livet surt for ein
utriveleg
,
vanskeleg
gretten
,
misnøgd
;
mutt
(
2
II)
Døme
sint og sur
negativ
(
2
II)
sur kritikk
Artikkelside
hugram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
hug
(
1
I)
og
ram
(
4
IV)
Tyding og bruk
ihuga
,
hissig
,
hæken
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
som er tøygd
eller
stramma ut
;
fast
Døme
stram line
som sit tett og fast kring noko
buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak
(
3
III)
,
spenstig
Døme
ein stram fyr
i
militærstell
:
fast
,
korrekt
,
skikkeleg
gjere stram honnør
flott
(
3
III)
,
elegant
han er verkeleg stram i den nye dressen
spent
(
1
I)
,
stiv
;
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt drag om munnen
;
bli stram i maska, andletet
ram
(
4
IV)
,
sterk
Døme
ei stram lukt
hard
,
knapp
(
2
II)
,
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt budsjett
;
det er ein stram arbeidsmarknad
–
det er vanskeleg å få nok arbeidskraft
;
stramme tidsrammer
Faste uttrykk
køyre med stramme taumar
òg: halde under streng kontroll
Artikkelside
strang
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
strangr
;
same opphav som
streng
(
2
II)
Tyding og bruk
ram
(
4
IV)
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
sterk
(6)
Døme
det var slik strang smak på sausen
Artikkelside
ramost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ram
(
4
IV)
Tyding og bruk
pultost
gammalost
Artikkelside
ramloft
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ram
(
1
I)
Tyding og bruk
loft ved gavlen i ei stove, over kovepartiet
;
ram
(
1
I
, 2)
Artikkelside
frek
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
frekr
,
samanheng
med
frak
(
1
I)
;
frekk
og
frøk
Tyding og bruk
om smak, lukt, mat:
skarp
(
2
II)
,
ram
(
4
IV)
;
sterk
;
(for) feit
om person:
dugande
,
hæv
,
god
,
rask
(
2
II)
;
frisk
(
2
II)
,
helsig
Døme
ho er frek enno trass i alderen
;
det er ikkje frekt med han
sjeldan
:
grisk
som treng mykje av mat, rom, arbeidskraft
o a
som etterledd i ord som
folkefrek
matfrek
romfrek
Artikkelside
dulram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
dulremmi
‘dårskap’
;
av
dul
(
1
I)
og
ram
(
4
IV)
Tyding og bruk
som held på ein løyndom
;
som ikkje vil seie meininga si
;
løynsk
gåtefull, løyndomsfull, uforklarleg
Døme
dulramme ord
Artikkelside
beisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
beiskr
‘bitande’
Tyding og bruk
som har stram og bitter smak
;
ram
(
4
IV
, 4)
Døme
ein beisk mandel
;
beisk te
;
øl med beisk smak
om vêr: bitande
;
sur
(
2
II
, 4)
Døme
beisk kulde
i
overført tyding
:
pinefull
;
bitter
;
skarp
Døme
ein beisk strid
;
beiske tårer
;
beiske tankar
;
beisk kritikk
;
beisk humor
;
få eit beiskt svar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100