Bokmålsordboka
strak
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| strak | strakt | strake | strake |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| strakere | strakest | strakeste |
Opphav
trolig fra lavtyskBetydning og bruk
- som er tøyd eller strukket ut;rett, stram, utstrakt
Eksempel
- gå stiv og strak
- som følger en rett linje;
Eksempel
- gå strake veien hjem
- som følger tett på hverandre
Eksempel
- ta sin tredje strake seier
Faste uttrykk
- på strak armmed en gang;
på stående fot