Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
87 treff
Bokmålsordboka
44
oppslagsord
magenta
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
på byen
Magenta
i Italia
Betydning og bruk
farge mellom rød og blå
;
rødlilla
Artikkelside
nede
adverb
Opphav
norrønt
niðri
Betydning og bruk
på et sted som ligger lavere enn et annet eller på et nivå som er lavt i forhold til et annet
;
motsatt
oppe
(
1
I
, 1)
Eksempel
temperaturen var nede i –20 °C
;
badet er
nede
i første etasje
;
sola er
nede
;
fra balkongen så vi menneskene
nede
på gata
;
nede ved vannkanten
ved kysten
;
på et sørligere sted
Eksempel
de bor
nede
i Italia
lenger borte
Eksempel
nede
ved døra
ute av drift eller funksjon
Eksempel
datamaskinen er nede
Faste uttrykk
holde nede
hindre i å utvikle seg
;
kue
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
langt nede
mismodig, ute av humør, deprimert
han var langt nede fordi han hadde mistet jobben
ligge nede
ikke være i virksomhet
foreningen ligger
nede
for tiden
Artikkelside
majolika
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
;
etter
navnet
Majolica
,
eldre
navn på
Mallorca
Betydning og bruk
metallglinsende, fargerik
fajanse
, særlig fra Italia
Artikkelside
lombard
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
;
samme opprinnelse som
langobard
Betydning og bruk
person fra Lombardia i Nord-Italia
Artikkelside
kunne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kunna
Betydning og bruk
ha lært
;
kjenne
;
være inne i
Eksempel
hun kan sykle
;
jeg kan snakke flytende gresk
;
han kan sine ting
;
kan du veien til sentrum?
være i stand til
;
makte
;
greie
Eksempel
fabrikken kan lage ti tonn ost i uka
;
vi prøver så godt vi kan
;
han kan når han vil
;
hun kan ikke fordra fiskekaker
;
han kan løpe 100 meter under ni sekunder
være eller ha anledning til
Eksempel
boka kan kjøpes i bokhandelen
;
jeg kan ikke ta ferie i år
være mulig eller sannsynlig
;
være tenkelig
Eksempel
han kan komme hvert øyeblikk
;
hvem vet hva som kan skje?
han kan vel være rundt femti?
vi kunne vært i Italia nå
;
jeg
kunne
skreket av fortvilelse
;
det kan godt være
;
det kan du ha rett i
ha krav på
;
ha rett til
;
ha lov til
Eksempel
vi må
kunne
forlange et klart svar
;
ingen kan oppføre seg slik
;
ingen kan nekte meg å gjøre dette
;
dere kan komme inn nå
gå med på
;
være villig til
Eksempel
jeg kan ta oppvasken
for å uttrykke høflighet eller anmodning
;
være ønskelig
Eksempel
kan du gå ut med bosset?
kunne vi ha åpnet vinduene her?
dette huset kunne virkelig trengt oppussing
brukt for å gjøre utsagn forsiktig eller usikkert
Eksempel
jeg
kunne
ha god lyst til å prøve
;
det
kunne
ligne henne å si noe slikt
;
det kan vel være et par timer siden
ha årsak eller grunn til
Eksempel
dette kan en kalle griseflaks
;
du kan være fornøyd med arbeidet
;
vi kan være glad det gikk som det gikk
;
du kan stole på henne
;
det kan du banne på
;
du kan tro vi skal få det fint
Faste uttrykk
ikke kunne for
ikke ha skyld i
;
ikke være årsak til
jeg kan ikke for at glasset veltet
;
de kunne ikke for at løpet ble avlyst
ikke kunne med
ikke forstå seg på
;
ikke være vant til
jeg kan ikke med sånne apper
Artikkelside
lire
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
;
fra
latin
libra
‘pund, vekt’
Betydning og bruk
tidligere
myntenhet i Italia
Eksempel
1
lire
= 100 centesimi
Artikkelside
italiensk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
italiensk
(
2
II)
Betydning og bruk
romansk
språk hovedsakelig brukt i Italia
Eksempel
snakke italiensk
brukt i nøytrum:
snakke et godt italiensk
Artikkelside
karabinier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold:
ryttersoldat
væpnet med
karabin
(1)
i Italia:
gendarm
Artikkelside
italisk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gren av
indoeuropeiske
(
2
II)
språk kjent fra Italia i oldtiden
Artikkelside
italisk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som hører til eller gjelder
italikerne
og det gamle Italia
Artikkelside
Nynorskordboka
43
oppslagsord
nede
adverb
Opphav
norrønt
niðri
Tyding og bruk
på ein stad som ligg lågare enn ein annan
eller
på eit nivå som er etter måten lågt
;
motsett
oppe
(
1
I
, 1)
Døme
sola er nede
;
temperaturen var nede i 20 minusgrader
;
elva nede i dalen
;
frå balkongen såg vi menneska nede på gata
;
spannet stod nede under kjellartrappa
ved kysten
;
på ein stad lenger sør
Døme
dei bur nede i Italia
lenger borte
Døme
nede ved døra
ute av drift eller funksjon
Døme
datamaskinen er nede
Faste uttrykk
halde nede
hindre i å utvikle seg
;
kue
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
langt nede
mismodig, ute av humør, deprimert
ho var langt nede og gjorde forsøk på å ta livet sitt
liggje nede
ikkje vere i gang
foreininga ligg nede for tida
Artikkelside
majolika
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
etter
namnet
Majolica
,
eldre
namn på den
spansk
øya Mallorca
Tyding og bruk
metallglinsande, fargerik
fajanse
, særleg frå Italia
Artikkelside
lombard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
same opphav som
langobard
Tyding og bruk
person frå Lombardia i Nord-Italia
Artikkelside
lire
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
;
frå
latin
libra
‘pund, vekt’
Tyding og bruk
tidlegare mynteining i Italia
Døme
1
lire
= 100 centesimi
Artikkelside
karabinier
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold:
ryttarsoldat
væpna med
karabin
(1)
i Italia:
gendarm
Artikkelside
italisk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grein av
indoeuropeiske
(
1
I)
språk kjend frå Italia i oldtida
Artikkelside
italisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som høyrer til eller gjeld
italikarane
og det gamle Italia
Artikkelside
italiensk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
(
2
II)
Tyding og bruk
romansk
språk hovudsakleg brukt i Italia
Døme
snakke italiensk
brukt i nøytrum:
snakke eit godt italiensk
Artikkelside
velsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
,
i
tyding
1 frå
engelsk
Welsh
;
same opphav som
valsk
Tyding og bruk
kymrisk
(
2
II)
,
walisisk
(
2
II)
Døme
velsk mål
i norrøn tid: som høyrde til i eller kom frå romanske land, særleg Frankrike og Italia
Artikkelside
retoromansk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på den romerske provinsen
Raetia
Tyding og bruk
gruppe
romanske
språk hovudsakleg brukt i delar av Sveits og Nord-Italia
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100