Avansert søk

92 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 92 oppslagsord

kvile 3

kvila

verb

Opphav

norrønt hvíla

Tyding og bruk

  1. stogge, vere i ro;
    ta rast, pause;
    slappe av
    Døme
    • set deg og kvil;
    • dei er veldig gode til å kvile;
    • han har kvilt på sofaen
  2. vere ute av bruk;
    liggje nede
    Døme
    • arbeidet kviler;
    • hendene kviler i fanget;
    • jorda kviler;
    • våpena kviler i høgtida
  3. liggje eller stø seg på
    Døme
    • kvile hovudet i hendene;
    • kvile støtt mot underlaget;
    • la blikket kvile på noko
  4. liggje i grava
    Døme
    • her kviler …;
    • kvil i fred
  5. gje kvile
    Døme
    • kvile auga;
    • kvile føtene
  6. liggje tungt på ein;
    vere avhengig av
    Døme
    • om vi greier det, kviler på deg;
    • ansvaret kviler på kommunen
  7. om planter: vere i ein kvileperiode (2)

Faste uttrykk

  • kvile middag
    ta ein blund etter middagen;
    sove middagslur
  • kvile på laurbæra
    ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjonar
  • kvile på årene
    • slutte å ro utan å ta inne årene
    • ta det med ro
      • verksemda kviler aldri på årene
  • kvile seg
    ta seg ein kvil;
    slappe av
  • kvile ut
    bli utkvilt
    • kvile ut etter arbeidet
  • på staden kvil!
    brukt som kommandorop i militæret
  • stå på staden kvil
    ikkje kome vidare i arbeid, utvikling eller liknande

kvile 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hvíla ‘seng’

Tyding og bruk

  1. det å kvile;
    ro, fred;
    Døme
    • leggje seg til kvile;
    • trenge kvile;
    • det var tid for kvile
  2. i botanikk: tilstand der frø eller knoppar ikkje spirer

Faste uttrykk

  • den evige kvila
    døden
    • lengte etter den evige kvila
  • gå til kvile
    • gå for å kvile
      • vi treng ein matbit før vi går til kvile
    • døy (1)
      • to unge liv var no gått til kvile

kvile 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • signe kvilet
  2. kvilestad etter vegen

rekviem

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘kvile’

Tyding og bruk

  1. katolsk messe for ein avliden;
  2. musikk som høyrer til eit rekviem (1)

rekreasjonsområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

friluftsområde, park, idrettsanlegg eller liknande der folk kan kvile, drive sport eller kople av

rekreere

rekreera

verb

Opphav

frå latin ‘nyskape’

Tyding og bruk

kvile og kome til krefter
Døme
  • dei ynskjer å rekreere i urørt natur

rekreasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør rekreere

Tyding og bruk

det å kvile ut og kome til krefter;

puff 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som puff (1

Tyding og bruk

  1. kasse eller kiste med polstra lok
  2. stoppa krakk til å sitje på eller kvile føtene på
    Døme
    • kvile føtene på puffen

puste ut

Tyding og bruk

slappe av;
kvile;
jamfør puste letta ut;
Sjå: puste
Døme
  • han sette seg på ein benk og pusta ut

pute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fylt eller stoppa pose av tøy eller skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
    Døme
    • leggje hovudet på ei pute;
    • søkket i puta;
    • ei seng med dyner og puter;
    • dei broderte putene
  2. stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
  3. noko som skal ta av for støyt, trykk eller liknande

Faste uttrykk

  • sy puter under armane på nokon
    gjere det for lettvint for nokon