Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
104 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

forsvare

verb

Opphav

fra dansk ‘svare for’; norrønt svara fyrir

Betydning og bruk

  1. tale eller virke til fordel for, ta i forsvar, støtte (2, 4);
    rettferdiggjøre, hevde som rett (2, 1)
    Eksempel
    • forsvare et standpunkt;
    • forsvare en i retten;
    • forsvare en doktoravhandling;
    • forsvare seg mot kritikk
  2. verge med våpenmakt
    Eksempel
    • forsvare landet sitt;
    • byen er vanskelig å forsvare
  3. Eksempel
    • forsvare Norges farger;
    • forsvare verdensmestertittelen;
    • forsvare plassen sin i parlamentet
Artikkelside

bite

verb

Opphav

norrønt bíta

Betydning og bruk

  1. sette tennene i
    Eksempel
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av mygg – stukket
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Eksempel
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Eksempel
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Eksempel
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Eksempel
    • kulda biter

Faste uttrykk

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    • la seg narre
      • de bet på spøken
    • ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid
Artikkelside

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

fra lavtysk; av stå (3

Betydning og bruk

  1. få godkjent resultat i;
    Eksempel
    • bestå en eksamen;
    • du bestod testen med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgaven
  2. Eksempel
    • så lenge verden består;
    • tiden går, laget består
    • brukt som adjektiv:
      • kritikk mot det bestående samfunn;
      • forsvare det bestående systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    være sammensatt av
    • vann består av hydrogen og oksygen;
    • styret består av bare menn
  • bestå i
    gå ut på
    • taktikken består i å gå varsomt fram;
    • utfordringen består i å finne gode løsninger
  • bestående av
    som er sammensatt av
    • universitetet, bestående av fire fakultet;
    • en regjering bestående av tre partier
Artikkelside

forsvarskrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krig for å forsvare landet sitt;
til forskjell fra angrepskrig
Artikkelside

forsvarsløs, forsvarslaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan forsvare seg;
Eksempel
  • et angrep på forsvarsløse sivile;
  • forsvarsløs som et barn
Artikkelside

forsvarer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som forsvarer noe;
    talsperson for en sak eller person
    Eksempel
    • forsvarer for de svake
  2. forsvarsadvokat som forsvarer en tiltalt i retten
  3. i idrett: spiller på et lag som har som hovedoppgave å forsvare eget mål
Artikkelside

bekjent 2

adjektiv

Uttale

bekjenˊt

Opphav

fra lavtysk; av bekjenne

Betydning og bruk

som en kjenner til;
Eksempel
  • gjøre seg bekjent med noe eller noen

Faste uttrykk

  • meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
  • som bekjent
    som alle vet
    • en får som bekjent bare én barndomstid
  • så vidt meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
  • være bekjent av
    kunne forsvare uten skam;
    kunne stå for
    • en holdning vi ikke kan være bekjent av;
    • føre en politikk vi kan være bekjent av
Artikkelside

forfekte

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og fekte

Betydning og bruk

forsvare med ord;
Eksempel
  • forfekte et synspunkt
Artikkelside

aggressor

substantiv hankjønn

Uttale

agresˊsor, i flertall agresˊsorer; agresoˊrer

Opphav

jamfør -or

Betydning og bruk

person, gruppe eller stat som viser aggressiv framferd, går til angrep
Eksempel
  • forsvare seg mot utenlandske aggressorer
Artikkelside

gå/stå i bresjen for

Betydning og bruk

kjempe for;
forsvare;
Se: b
Eksempel
  • gå i bresjen for å bevare den gamle trehusbebyggelsen;
  • stå i bresjen for den nye utviklingen
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

forsvare

forsvara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå dansk ‘svare for’; norrønt svara fyrir

Tyding og bruk

  1. tale eller verke til stønad for, ta i forsvar, stø (4, 3);
    rettferdiggjere, hevde som rett (2, 4)
    Døme
    • forsvare meiningane sine;
    • forsvare ei doktoravhandling;
    • forsvare ein tiltalt i retten;
    • slikt kan ikkje forsvarast;
    • forsvare seg mot skuldingar
  2. verje med våpenmakt
    Døme
    • byen er vanskeleg å forsvare;
    • forsvare landet sitt
  3. Døme
    • boksaren forsvarte tittelen sin;
    • forsvare dei norske fargane;
    • forsvare plassen sin i parlamentet
Artikkelside

sjølvforsvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å forsvare seg sjølv;
Døme
  • slå, skyte i sjølvforsvar
Artikkelside

kystforsvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

festningar, fort og militære styrkar som skal forsvare kysten til eit land
Artikkelside

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Tyding og bruk

  1. overhovud for den romersk-katolske kyrkja
  2. sjølvrådig og maktglad person;
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person med ein særleg eigenskap (som er nemnt i førsteleddet)
  4. mage i skaldyr, særleg i hummar, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst
  • pavens skjegg
    noko som ikkje eksisterer, eller er uviktig;
    flisespikking (2)
    • diskutere pavens skjegg
Artikkelside

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk eigenleg ‘rett (II,5) halden på ståande fot’

Tyding og bruk

  1. militær særdomstol i krigstid
    • i standretten går både rettargangen og iverksetjinga av dommen snøgt føre seg

Faste uttrykk

  • stå standrett
    måtte forsvare seg mot grove skuldingar
    • ho måtte stå standrett i kommunestyret etter skuldingane
Artikkelside

hand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Tyding og bruk

  1. kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
    Døme
    • store hender;
    • vaske hendene;
    • bruke begge hendene;
    • arbeide med hendene;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri hendene;
    • spå i handa
  2. brukt i uttrykk for helsing, semje eller liknande
    Døme
    • takke i handa;
    • ta nokon i handa
  3. brukt i uttrykk for arbeid, verksemd, medverknad eller liknande
    Døme
    • ikkje lyfte ei hand for å hjelpe;
    • ikkje ta si hand i nokon ting;
    • arbeidet er ferdig frå mi hand
  4. brukt i uttrykk for eige, forvaring, makt, mynde, vern eller liknande
    Døme
    • ha mykje pengar mellom hendene;
    • samle makta på få hender;
    • vere i trygge hender;
    • leggje noko i Guds hender
  5. side, kant, plassering i høve til ein person
    Døme
    • huset ligg ved vegen på venstre handa;
    • sitje ved Guds høgre hand
  6. samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
    Døme
    • sitje med ei sterk hand
  7. Døme
    • ha ei leseleg hand

Faste uttrykk

  • bere nokon på hendene
    halde alt vondt borte frå nokon;
    forkjæle
  • døy for eiga hand
    ta livet av seg
  • falle i hendene på nokon
    kome inn under makta til nokon
    • han fall i hendene på fienden
  • for hand
    med handa eller hendene;
    manuelt
    • bunaden er sydd for hand;
    • skrive brev for hand
  • for handa
    tilgjengeleg
    • nytte dei materialane ein har for handa
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • frå første hand
    direkte frå opphavsperson eller kjelde;
    jamfør førstehands
  • få noko frå handa
    fullføre noko;
    bli ferdig med noko
    • få arbeidet frå handa
  • gje nokon ei hand
    hjelpe nokon
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • gripe med begge hendene
    ta imot med iver
    • eg greip sjansen med begge hendene
  • gå hand i hand
    • gå og halde kvarandre i hendene
    • gå føre seg samstundes;
      utvikle seg parallelt;
      følgjast
      • urbanisering og avfolking går hand i hand
  • gå nokon til hande
    assistere nokon
  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • ha noko på handa
    (i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • halde handa si over
    verne
  • i første hand
    i byrjinga;
    i første omgang
  • i hende
    til rådvelde
    • eg har nett fått avgjerda i hende
  • ikkje sjå handa framfor seg
    ikkje sjå noko som helst
  • leggje hand på
    gjere lekamleg vald mot
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • med våpen i hand
    med våpenmakt
    • forsvare landet med våpen i hand
  • på andre hender
    hos andre eigarar
    • føretaket heldt fram på andre hender
  • på eiga hand
    utan hjelp frå andre;
    for seg sjølv;
    sjølvstendig
    • greie seg på eiga hand
  • sitje med hendene i fanget
    ikkje gjere noko;
    ikkje gripe inn
    • ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
  • slå handa av nokon
    ikkje vilje ha noko å gjere med nokon;
    svike nokon
  • ta hand om
    ta seg av
    • ta hand om pasienten;
    • ta hand om oppgåvene
  • vere nokons høgre hand
    vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
    • vere sjefen si høgre hand
Artikkelside

i forsvarsposisjon

Tyding og bruk

budd til å forsvare seg;
Sjå: f
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta eller språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
    Døme
    • tale lågt, kvast, tydeleg;
    • alvorleg, bokstavleg talt;
    • talast ved om noko
  2. gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak;
    • tale for seg sjølv
    • i uttrykk:
      • alt taler mot han
  3. kunne snakke
    Døme
    • tale tysk
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko

Faste uttrykk

  • tale beint ut
  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut
Artikkelside

forsvarsposisjon

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • i forsvarsposisjon
    budd til å forsvare seg
Artikkelside

apologetikk

substantiv hankjønn

Uttale

apologetikˊk

Tyding og bruk

teologisk disiplin som skal grunngje og forsvare kristendomen som den sanne religionen;
jamfør apologi
Artikkelside
Side 1 av 6