Bokmålsordboka
forfekte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forfekte | forfekter | forfekta | har forfekta | forfekt! |
forfektet | har forfektet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forfekta + substantiv | forfekta + substantiv | den/det forfekta + substantiv | forfekta + substantiv | forfektende |
forfektet + substantiv | forfektet + substantiv | den/det forfektede + substantiv | forfektede + substantiv | |
den/det forfektete + substantiv | forfektete + substantiv |