Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
513 treff

Bokmålsordboka 238 oppslagsord

rekke 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Eksempel
    • kaste noe over rekka
  2. langt, tilskåret trestykke, brukt som byggemateriale;
    jamfør lekt
  3. hylle eller stativ til å henge eller sette noe på;
Artikkelside

glime 2

verb

Betydning og bruk

kaste blendende glans;
Artikkelside

redningsline

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

line (1) til å kaste ut for å redde noen som har falt i vannet
Artikkelside

brisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • strø gulvet med brisk;
  • kaste litt brisk i peisen
Artikkelside

oppkast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt uppkast

Betydning og bruk

  1. det å kaste opp
    Eksempel
    • være plaget av kvalme og oppkast
  2. mageinnhold som er kastet opp;
Artikkelside

projisere

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: avbilde en geometrisk figur på et plan eller en linje;
  2. vise lysbilder på en skjerm eller lignende
  3. framstille (en del av) jordoverflata på et plan eller et kart
  4. i psykologi: overføre egne følelsser, tanker eller motiver på andre mennesker
Artikkelside

kikke 2, kike 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

kaste et blikk på;
Eksempel
  • kikke gjennom et hull;
  • kikke i butikkvinduer;
  • kikke lenge på noe

Faste uttrykk

  • kikke dypt i glasset
    drikke for mye alkohol
  • kikke fram
    komme til syne
    • sola kikker fram
  • kikke innom
    besøke som snarest
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
Artikkelside

overfalle

verb

Betydning og bruk

angripe plutselig;
kaste seg over
Eksempel
  • tyven overfalt kassereren;
  • bli overfalt av forrykende uvær
Artikkelside

loss

adjektiv

Opphav

av lavtysk eller nederlandsk los ‘løs’

Faste uttrykk

  • kaste loss
    løse fortøyningen til en båt
Artikkelside

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

Nynorskordboka 275 oppslagsord

rekkje 2, rekke 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Døme
    • kaste noko over rekkja
  2. langt, tilskore trestykke, nytta som byggjemateriale;
    jamfør lekt
  3. hylle eller stativ til å hengje eller setje noko på;
Artikkelside

grugg

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

samanheng med grut

Tyding og bruk

botnfall i væske;
grums, grut
Døme
  • eg har litt grugg i halsen;
  • kaste grugget frå kaffien
Artikkelside

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. kaste skinande glans;
    skine sterkt;
  2. merkje seg ut;
    briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

Faste uttrykk

  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades
Artikkelside

glime 2

glima

verb

Opphav

samanheng med glå og glye

Tyding og bruk

kaste skinande glans;
skine sterkt;
glitre, blende, lyse;
Artikkelside

redningsline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

line (1, 1) til å kaste ut for å redde nokon som har falle i vatnet
Artikkelside

trear

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. talteiknet 3;
    talkarakteren 3
    Døme
    • berre få ein trear på prøva
  2. i kortspel: kort med verdien 3
    Døme
    • leggje ein trear i ruter
    • side av spelterning med tre prikkar
      • kaste, slå ein trear
  3. nummer tre i ei rangordning, tevling og liknande;
    Døme
    • bli trear i tevlinga
Artikkelside

kastespyd, kastespjut

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spyd (1) brukt til å kaste, i motsetnad til å støyte med
Artikkelside

oppkast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt uppkast

Tyding og bruk

  1. det å kaste opp
    Døme
    • få ein farang med feber og oppkast
  2. mageinnhald som er kasta opp;
  3. oppkasta haug
Artikkelside

projisere

projisera

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: føre over eller teikne av punkt, linje(r) eller romfigur(ar) på ei linje eller eit plan;
  2. vise fram lysbilete på ei kvit flate
    Døme
    • projisere på ein skjerm
  3. framstille (ein del av) jordoverflata på eit plan eller eit kart
  4. i psykologi: overføre eigne kjensler, tankar eller motiv på andre menneske
Artikkelside

hyve

hyva

verb

Opphav

av hevje

Tyding og bruk

  2. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • hyve til
    ta hyven
Artikkelside
Side 1 av 28