Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

lue 3, loge 2

verb

Opphav

av lue (2

Betydning og bruk

  1. brenne med flamme;
    Eksempel
    • bålet luer
  2. i overført betydning: skinne, gløde, brenne
    Eksempel
    • raseriet luet i blikket hennes
    • brukt som adjektiv
      • luende hat;
      • kjenne et luende sinne

Faste uttrykk

lue 2, loge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk lue, norrønt logi; beslektet med lys (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • byen gikk opp i luer

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue

losje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk loge, opprinnelig germansk; jamfør tysk Laube ‘løvhytte, svalgang’

Betydning og bruk

  1. avdelt rom med sitteplasser i teater, opera og lignende
  2. avdeling i en frimurer- eller avholdsorden
    Eksempel
    • stå i losjen
  3. forsamlingslokale for en losje (2)

Nynorskordboka 35 oppslagsord

loge 3

loga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av loge (2

Tyding og bruk

  1. brenne med flamme;
    Døme
    • det logar i omnen
  2. i overført tyding: skine, glø, brenne
    Døme
    • auga loga;
    • hatet logar
    • brukt som adjektiv
      • logande auge;
      • ein logande appell;
      • logande hat

Faste uttrykk

loge 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med lag og liggje

Tyding og bruk

par av renningstrådar som følgjest åt i basma og i vevskeia

loge 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt logi; samanheng med lys (1

Tyding og bruk

Døme
  • lyset brenn med klar loge;
  • logane slo høgt til vêrs

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge

lyge, ljuge

lyga, ljuga

verb

Opphav

norrønt ljúga

Tyding og bruk

  1. seie noko som ein veit ikkje er sant;
    Døme
    • no lyg du!
    • vere god til å lyge;
    • eg lyg ikkje!
    • han laug om alderen;
    • lyge så ein trur det sjølv
  2. gje eit falskt bilete av røynda;
    Døme
    • spegelen lyg ikkje;
    • statistikken lyg litt

Faste uttrykk

  • lyge nokon full
    fortelje nokon ei rekkje lygner
  • lyge nokon i andletet
    lyge for nokon andlet til andlet
    • lyg du meg i andletet?
    • han står og lyg dei rett i andletet
  • lyge på nokon
    fortelje ei lygn om nokon
  • lyge på seg noko
    fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
    • lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna;
    • ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei

glo 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt glóð

Tyding og bruk

  1. noko som brenn utan loge
    Døme
    • gloa på sigaretten;
    • vinden gjorde at glørne blussa opp att;
    • no er det fine glør på bålet
  2. i overført tyding: interesse, entusiasme, glød (2)
    Døme
    • setje glo i nokon;
    • miste gloa

gløse

gløsa

verb

Opphav

av glo (2 og glose (2

Tyding og bruk

  1. lyse, blenkje
    Døme
    • sola gløser
  2. ta fyr, loge (opp)
    Døme
    • det gløser i omnen
  3. glo, stire
    Døme
    • stå og gløse opp i vêret

brise

brisa

verb

Opphav

kanskje samanheng med bregde

Tyding og bruk

  1. lyse, loge opp;
    kveikje brising
  2. gneistre

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

losje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk loge, opphavleg germansk; jamfør tysk Laube ‘lauvhytte, svalgang’

Tyding og bruk

  1. fråskilt rom med få sitjeplassar i teater, opera og liknande
  2. avdeling i ein frimurar- eller fråhaldsorden
    Døme
    • stå i losjen;
    • skipe ein losje
  3. forsamlingslokale for ein losje (2)

lys 2, ljos 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Tyding og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Døme
    • lyse sommarnetter;
    • den lyse årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Døme
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Døme
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Døme
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Døme
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge