Nynorskordboka
brikje, brike
brikja, brika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brikaå brike | briker | brikte | har brikt | brik! |
| å brikjaå brikje | brikjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brikt + substantiv | brikt + substantiv | den/det brikte + substantiv | brikte + substantiv | brikande |
| brikjande | ||||
Tyding og bruk
- lyse med skarpt skiftande skin eller sterke fargar
Døme
- elden brikjer og brenn
- brukt som adjektiv:
- brikjande fargar
- i overført tyding: syne seg i glans og prakt;
Døme
- dei går og brikjer med siste mote