Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute

gullvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. vekt (1) av rent gull
  2. fin, nøyaktig vekt (4)

Faste uttrykk

  • veie sine ord på gullvekt
    være svært varsom med hva en sier

varsomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være varsom
Eksempel
  • vise varsomhet i trafikken;
  • mane til varsomhet

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. fastsette, bestemme vekten
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke, et brev;
    • veie seg hver morgen;
    • veie opp 5 kg poteter
    • i overført betydning:
      • veie flere hensyn mot hverandre
    • korrigere for systematiske feil og skjevheter
      • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
  2. ha en viss vekt
    Eksempel
    • pakka veier 2 kg;
    • veie over 70 kg
    • i overført betydning:
      • hennes mening veier tungt;
      • alle fordelene veier opp ulempen

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie ordene sine
    være varsom med hva en sier

varsam

adjektiv

Betydning og bruk

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vare øyne
  2. Eksempel
    • med vare hender;
    • være var om livet;
    • bedre føre var enn etter snarse snar (2
  3. Eksempel
    • en var fugl
  4. Eksempel
    • en var person;
    • være var for kritikk
    • følelsesfylt
      • en var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • bli var
    få øye på, bli oppmerksom på (noe)

understatement

substantiv intetkjønn

Uttale

øndersteiˊtment

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

(for) varsom uttrykksmåte, underdrivelse
Eksempel
  • humor med understatement

underdrivelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å underdrive;
for varsom uttrykksmåte

uforsiktig

adjektiv

Betydning og bruk

ikke varsom, uvøren
Eksempel
  • være uforsiktig med hva en sier;
  • uforsiktig

tåpe

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt tæpr ‘varsom, knapp’

Betydning og bruk

tåpelig person, dumming, fjols
Eksempel
  • for en tåpe jeg har vært!

Nynorskordboka 2 oppslagsord