Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 68 oppslagsord

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga

kvartsur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

elektronisk ur der svingingane i ein kvartskrystall regulerer kor fort uret går

kronometer

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -meter

Tyding og bruk

særleg nøyaktig ur;

kampestein

substantiv hankjønn

Opphav

av kamp (2

Tyding og bruk

stor gråstein
Døme
  • ei ur av kampestein

dublé, duble

substantiv hankjønn

Uttale

dubleˊ

Opphav

frå fransk; av dublere

Tyding og bruk

  1. metall trekt med eit tynt lag av finare metall, oftast gull
    Døme
    • eit ur i dublé
  2. det å skyte to stykke vilt ved å fyre av begge geværløpa samstundes;
    det å dublere (4);
    jamfør dublett (2)
  3. støyt som ein dublerer ei biljardkule med

gullklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. klokke, ur i gull
  2. gullklokke (1) gjeven som påskjøning m.a. til fotballspelar med 25 landskampar eller arbeidstakar som har vore tilsett i 25 år

gullur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gangverk, gongeverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

drivverk (1), særleg i ur
Døme
  • gangverket i klokka

gaukur

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ur (4

Tyding og bruk

veggur med ein mekanisme som får ein figur, som liknar ein gauk, til å kome fram og gale kvar time

bestefarsklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høgt ur (4 som ein plasserer ståande på golvet