Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

øyevitne, øyenvitne

substantiv intetkjønn

Opphav

av øye-

Betydning og bruk

person som har iakttatt en hendelse;
Eksempel
  • politiet søker øyevitner til trafikkulykken

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person som gir utsagn (i retten) om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt
    Eksempel
    • øyevitne, rettsvitne;
    • sakkyndig vitne;
    • ha, ta en til vitne på noe;
    • si noe med vitner til stede;
    • være vitne til et innbrudd;
    • kalle til vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  2. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
    Eksempel
    • blodvitne

Faste uttrykk

  • taust vitne
    indisium

Nynorskordboka 0 oppslagsord