Avansert søk

791 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å; åg

Opphav

samme opprinnelse som og (2

Betydning og bruk

brukt trykksterkt og til slutt i setning;
jamfør også
Eksempel
  • fanden òg!
  • kom du òg!

også

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Betydning og bruk

brukt for å vise at noe er på samme måte eller kommer i tillegg til noe annet;
jamfør òg
Eksempel
  • nei, kommer du også?
  • nå har vi også vært i Syden;
  • pokker også!
  • det var da også et slags svar!
  • nå får du enten komme eller også være uten mat

faen òg

Betydning og bruk

så utgjort;
søren òg;
Se: faen

faen 2

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke overraskelse, sinne eller annen reaksjon;
Eksempel
  • faen, nå får det være nok!

Faste uttrykk

  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller uttalelse
    • nei, faen heller!
    • faen heller, jeg gidder ikke dette!
  • faen òg
    så utgjort;
    søren òg
  • fy faen
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy faen, så bra!

skyldner

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk schuldener

Betydning og bruk

  1. person som skylder noe
  2. person som har noe å sone
    Eksempel
    • forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnereMatt 6,12

au 2

adverb

Betydning og bruk

Nynorskordboka 785 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å; åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!

respektive

adverb

Opphav

jamfør respektiv

Tyding og bruk

  1. i same rekkjefølgje;
    høvesvis
    Døme
    • staten og kommunen betaler respektive 20 og 80 prosent;
    • to skift arbeider respektive natt og dag
  2. brukt som konjunksjon: eller (òg)
    Døme
    • terminalen skal samle, respektive sortere godssendingane

alias 2

adverb

Opphav

frå latin ‘elles’

Tyding og bruk

den same som;
òg kalla
Døme
  • Knut Johannesen, alias Kuppern

brissel

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

kjertel i øvste del av brysthola, òg nytta som mat;
Døme
  • steikt kalvekam med sprø brissel

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber eller av anna materiale;
    trådforma tåg, fiber eller liknande
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden
  2. samanheng, samsvar;
    jamfør raud
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • gå som ein raud tråd gjennom boka

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    • falle, vere i tråd med (reglane, vedtaket, synspunkta)samsvare med
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • lett på tråden
    erotisk lauslynt
  • miste tråden
    kome ut av samanhengen, gå surr
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
  • samle trådane i ei hand
    dirigere alle ledda i ei verksemd e l
  • slå på tråden
    ringje opp, telefonere
  • ta opp att tråden
    halde fram med hovudemnet i eit foredrag e l etter eit sidesprang
  • trekkje i trådane
    dirigere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
  • trekkje tråd
    lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
  • utan ein tråd
    heilt naken

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut

så vidt båten bar

Tyding og bruk

òg i overført tyding: så vidt noko gjekk;
Sjå: bere

bere frukt

Tyding og bruk

òg i overført tyding: gi resultat;
Sjå: bere

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

påskeveke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i kristen tradisjon: veke som tek til første påskedag
    Døme
    • i kyrkjeåret er påskeveka ei festveke
  2. veke frå og med palmesøndag til og med første, eventuelt òg andre, påskedag;