Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
28949 treff
Bokmålsordboka
13684
oppslagsord
Å
1
I
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstaven og språklyden
å
Artikkelside
å
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
á
;
samme opprinnelse som
latin
aqua
‘vann’
Betydning og bruk
mindre elv
Faste uttrykk
mange bekker små gjør en stor å
mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig
;
hvert tilskudd hjelper
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
opphavlig
preposisjon
‘ved, til’
;
samme opprinnelse som
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en
infinitivkonstruksjon
som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen
;
infinitivmerke
Eksempel
å synge er gøy
;
han liker å lese
;
hun planlegger å ikke komme for sent
;
den viktigste oppgaven er å redde verden
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er godt å komme hjem
;
det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
innleder en
utfylling
(2)
til en preposisjon
Eksempel
uten å mukke ryddet han hele garasjen
;
hun dro etter å ha spist
;
hun har lært mye av å spille dataspill
;
de koblet av med å ta en tur på fjellet
innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
Eksempel
hun fikk oppgaven å gå etter vann
;
han kan kunsten å skrive
følger et adjektiv eller en adjektivfrase
Eksempel
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgaven er vanskelig å løse
;
alle hadde så mye å snakke om
;
de hadde mye å drive med
;
han var så heldig å finne en ledig drosje
;
det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken
Faste uttrykk
for å
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
de kom hit for å studere
;
hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside
å
3
III
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Betydning og bruk
brukt i utrop og
uttrykk
for glede, sorg, redsel, overraskelse
og lignende
Eksempel
å, din skøyer!
å, herregud!
å, for en ulykke!
å, så stor du er blitt!
å du, å du, så vakkert!
å nei, at det skulle gå slik!
i
uttrykk
for undring, tvil:
Eksempel
jeg skal flytte. Å (jaså)?
å, det tror jeg det jeg vil om
i
uttrykk
for ettertanke, lettelse:
Eksempel
å, er det slik å forstå
;
å, ikke noe annet
i
uttrykk
for motvilje, avvisning:
Eksempel
å, langt ifra!
å, for noe tull!
i bekreftende
uttrykk
:
Eksempel
han begynner å bli gammel. Å ja
;
å nei, det kan du være trygg på
;
vil du bli med? Å ja!
i ønske, oppfordring:
Eksempel
å, var det bare så vel!
å, vær så snill!
Artikkelside
åe
verb
Vis bøyning
Opphav
av
å
(
3
III)
Betydning og bruk
mest
refleksivt
: si ‘å’ som uttrykk for klage
;
jamre
(2)
Eksempel
åe seg
Artikkelside
tvinne tommeltotter/fingre
Betydning og bruk
uttrykk for at en ikke har noe å gjøre
eller
er opprådd
;
Se:
tvinne
Artikkelside
anlegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Anlage
‘det å legge på’
Betydning og bruk
virksomhet med bygging i større omfang, for eksempel industri- og kraftutbygging og bygging av veier og jernbaner
Eksempel
arbeide på
anlegg
noe som er bygd, reist, satt opp med et visst formål
Eksempel
det elektriske
anlegget
i huset
;
anlegget for gjenvinning
som etterledd i ord som
alpinanlegg
høytaleranlegg
sanitæranlegg
hage
(
1
I)
,
beplantning
Eksempel
parker og grønne anlegg
som etterledd i ord som
grøntanlegg
parkanlegg
det å legge et skytevåpen i stilling
;
støtte som et skytevåpen hviler på
Eksempel
skyte med
anlegg
spire, kime til utvikling
;
talent
(
2
II
, 1)
Eksempel
naturlige
anlegg
;
ha medfødte
anlegg
for noe
;
ha gode
anlegg
for språk
Artikkelside
gjø
4
IV
,
gjøde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gǿða
;
av
god
Betydning og bruk
fôre ungdyr for å fete dem
Eksempel
gjø
opp griser
brukt som adjektiv
fet som en gjødd okse
Faste uttrykk
gjø seg
gasse seg
;
meske seg
Artikkelside
gjø
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gjø
(
3
III)
Eksempel
sette i et gjø
Artikkelside
tømring
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tømre
Artikkelside
Nynorskordboka
15265
oppslagsord
Å
1
I
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vokallyden og bokstavteiknet
å
Døme
stor Å
;
liten å
Artikkelside
å
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
elv
;
særleg
: mindre elv
Faste uttrykk
mange bekker små gjer ei stor å
mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig
;
kvart tilskot hjelper
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Døme
å synge er gøy
;
ho likar å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(2)
til ein preposisjon
Døme
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Døme
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Døme
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Faste uttrykk
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside
å
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
særleg
i visse faste
uttrykk
:
på
Døme
å bak
–
bakover, på ryggen
;
dette att å bak
;
dei stod å ende i snøen
;
(dette, liggje) å gruve
–
framover, på magen
;
(dette) å hovde
–
framover, på hovudet
;
å nyo
–
på nytt
;
å vange
–
på bane
;
det var gamle tankar som på nytt vart førte å vange
om tid:
om
(
2
II)
,
på
Døme
høgst å dag
;
det leid langt å dag
;
midt å natt(a)
Artikkelside
å
5
V
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Tyding og bruk
innleiing i tilrop
eller
utrop
Døme
å, Jens, kom hit!
å, din skøyar!
å, du som står der!
å du, å du som det har endra seg her !
å, herregud!
i uttrykk for eit ynske
Døme
å, la meg få sjå!
å, gjev det var så vel!
i uttrykk for kjensler,
til dømes
glede, sorg, redsle
og liknande
Døme
å, kor vondt det var!
å, kor fint vi skal få det!
å nei, at det skulle gå slik!
å, for ei ulykke!
òg brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke
og liknande
:
å!
å nei!
å, for alt det folk!
å, er det slik å forstå!
brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring:
å?
å, jaså?
å, det trur eg no det eg vil om!
i vedgåing
eller
stadfesting (
til dømes
i svar på noko ein er spurd om):
Døme
å ja, det kan vel hende
;
å jau
;
å nei
;
å nei, det kunne vel ikkje lykkast
;
å, ikkje noko anna
;
å, ho likte det ikkje
;
å, han får sjå det sidan
;
å, det går seint
;
å, han er ikkje noko vidare tess
òg brukt til å uttrykkje likesæle, mothug, avvising
og liknande
:
å, la dei få det
;
å, langt ifrå!
å, kom ikkje med slikt!
å, for noko tull!
forsterkande
i svar på spørsmål
Døme
vil du vere med? – Å ja!
i
uttrykk
for oppmoding
Døme
å, gjev meg boka!
å, tenk på noko anna!
Artikkelside
kastespyd
,
kastespjut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
spyd
(1)
brukt til å kaste, i motsetnad til å støyte med
Artikkelside
tørkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
apparat til å tørke noko i
eller
med
Døme
hår
tørkar
Artikkelside
lam
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
lami
Tyding og bruk
ute av stand til å røre ein eller fleire kroppsdelar på grunn av skade i nervesystemet
Døme
vere lam i begge beina
;
vere lam frå livet og ned
Artikkelside
syttandemaitog
,
17. mai-tog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tog med norsk flagg, faner og musikkorps for å markere 17. mai
;
barnetog
,
borgartog
Artikkelside
knapphol
,
knapphòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol i klede til å stikke ein
knapp
(
1
I
, 1)
gjennom
Faste uttrykk
få ein blomster i knappholet
få ære for noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1527
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100