Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
137 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

bremse 2

verb

Betydning og bruk

  1. redusere eller stanse farten;
    Eksempel
    • sjåføren greide ikke å bremse;
    • syklisten bremset så hardt at han veltet
  2. i overført betydning: dempe;
    holde igjen
    Eksempel
    • bremse utviklingen av sykdommen;
    • bremse veksten i norsk økonomi
    • brukt som adjektiv:
      • tiltakene hadde en bremsende effekt
  3. roe ned hest ved å bruke brems (2, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    sette ned farten (ved å bruke brems)
    • bremse ned for en fotgjenger
  • bremse opp
    stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems)
    • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
    • veksten i økonomien har bremset opp
Artikkelside

oppside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. side som vender opp;
    overside
    Eksempel
    • huset ligger på oppsiden av veien
  2. heldig konsekvens, særlig om økonomi
    Eksempel
    • lederne ser en klar oppside ved å selge firmaet
Artikkelside

opphetet, oppheta

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med høyere temperatur enn vanlig
    Eksempel
    • kinnene hennes var opphetet av feberen
  2. som er preget av høy aktivitet
    Eksempel
    • opphetet økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Eksempel
    • en opphetet diskusjon;
    • i opphetede øyeblikk hadde han sagt så mye
Artikkelside

privatøkonomi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en persons eller husholdnings samlede økonomi (1);
personlig økonomi
Artikkelside

overopphete

verb

Betydning og bruk

opphete for sterkt
Eksempel
  • bilen var så overopphetet at han ble svimmel

Faste uttrykk

  • overopphetet økonomi
    økonomi som er preget av for stor aktivitet
Artikkelside

pekuniær

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin pecunia ‘penger’

Betydning og bruk

som angår penger eller økonomi
Eksempel
  • ha pekuniære problemer
Artikkelside

motor

substantiv hankjønn

Uttale

moˊtor, i flertall motoˊrer; moˊtorer

Opphav

fra latin ‘igangsetter’, av movere ‘sette i bevegelse’

Betydning og bruk

  1. maskin som omdanner energi til mekanisk drivkraft
    Eksempel
    • motoren går;
    • motoren stoppet;
    • sette inn ny motor;
    • ha kluss med motoren
  2. i overført betydning: noen eller noe som er den drivende kraften i en prosess, et system eller lignende;
    jamfør primus motor
    Eksempel
    • Tyskland er motoren i Europas økonomi
Artikkelside

mistillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

mangel på tillit;
Eksempel
  • de har mistillit til norsk økonomi;
  • han fikk mistillit til henne etter at hun var utro
Artikkelside

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

-nomi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av nomos ‘lov’

Betydning og bruk

  1. suffiks i betegnelse for fag eller kunnskapsområde;
  2. suffiks i betegnelse for styring, kontroll eller lignende;
    i ord som autonomi
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

oppside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som vender opp;
    øvste side
  2. heldig konsekvens, særleg om økonomi
    Døme
    • å selje bedrifta har si oppside
Artikkelside

oppheting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere varmare;
    elde (2, 1), verming
    Døme
    • mangelen på kjøling har ført til oppheting i maskinane
  2. i overført tyding: høgare aktivitet enn normalt
    Døme
    • frykte ei oppheting av norsk økonomi
Artikkelside

oppheita

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høgare temperatur enn vanleg
    Døme
    • kinna var oppheita av feberen
  2. som er prega av høg aktivitet
    Døme
    • ein oppheita økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Døme
    • ein oppheita debatt;
    • dei oppheita kjenslene gjorde det vanskeleg å tenkje klart
Artikkelside

privatøkonomi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samla økonomi (1) til ein person eller eit hushald;
personleg økonomi
Artikkelside

overoppheta økonomi

Tyding og bruk

økonomi som er prega av for stor aktivitet;
Artikkelside

overopphete

overoppheta

verb

Tyding og bruk

hete for sterkt opp
Døme
  • rommet var overoppheta av sola

Faste uttrykk

  • overoppheta økonomi
    økonomi som er prega av for stor aktivitet
Artikkelside

pekuniær

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin pecunia ‘pengar’

Tyding og bruk

som gjeld pengar eller økonomi
Døme
  • ha pekuniære vanskar
Artikkelside

-nomi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av nomos ‘lov’

Tyding og bruk

  1. suffiks i nemning for fag eller kunnskapsområde;
  2. suffiks i nemning for styring, herredøme eller liknande;
    i ord som autonomi
Artikkelside

nobelpris

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter namnet til den svenske vitskapsmannen og oppfinnaren Alfred Nobel, 1833–1896

Tyding og bruk

årleg pris til personar eller grupper som har merkt seg ut i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi
Artikkelside

nokolunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘lynne, måte, vis’

Tyding og bruk

  1. etter måten;
    til ein viss grad
    Døme
    • dei har nokolunde god økonomi;
    • fare nokolunde raskt
  2. ikkje så verst;
    tolleg bra
    Døme
    • det gjekk så nokolunde
  3. om lag, cirka
    Døme
    • det blir nokolunde det same
Artikkelside
Side 1 av 8