Bokmålsordboka
overopphete
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overopphete | overoppheter | overoppheta | har overoppheta | overopphet! |
| overopphetet | har overopphetet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overoppheta + substantiv | overoppheta + substantiv | den/det overoppheta + substantiv | overoppheta + substantiv | overopphetende |
| overopphetet + substantiv | overopphetet + substantiv | den/det overopphetede + substantiv | overopphetede + substantiv | |
| den/det overopphetete + substantiv | overopphetete + substantiv | |||
Betydning og bruk
opphete for sterkt
Eksempel
- bilen var så overopphetet at han ble svimmel
Faste uttrykk
- overopphetet økonomiøkonomi som er preget av for stor aktivitet