Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

være 3

verb

Opphav

norrønt viðra; av vær (3

Betydning og bruk

  1. snuse, få teften av
    Eksempel
    • elgen været mot vinden;
    • hunden været viltet
  2. i overført betydning: ane (2, forutse
    Eksempel
    • være sensasjon
Artikkelside

vær 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ver ‘fangstplass ved sjøen’

Betydning og bruk

  1. strandsted som folk driver fiske fra
    Eksempel
    • fiskevær;
    • i Nord-Norge er det mange vær
  2. sted der en sanker egg og dun av sjøfugl
    Eksempel
    • dunvær, eggvær, fuglevær
Artikkelside

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • godvær, klarvær, regnvær, sommervær, vintervær;
    • pent, stygt, kaldt, varmt, godt, dårlig, ustadig vær;
    • det er kaldt, varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • hendene i været!
    • stige til værs;
    • jenta har skutt i været – vokst raskt;
    • svare bort i været – meningsløst;
    • i hytt og vær – se hytt
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • gå, seile mot været
    • i overført betydning:
      • det følger et friskt vær med ham
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • ta været fra noen (og) hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast
Artikkelside

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

infinitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrenset’

Betydning og bruk

i grammatikk: form av verb som ikke er bøyd (3, og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (6) eller modus (1)
Eksempel
  • ‘gripe’ og ‘elske’ er infinitiver

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

kløyvd infinitiv

Betydning og bruk

mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord;
Eksempel
  • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

være 2

væra

verb

Opphav

av vær (3

Tyding og bruk

få til å roe seg på ein stad

Faste uttrykk

  • være seg
    slå seg til ro, gje seg til på ein stad
Artikkelside

vær 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver ‘fangstplass ved sjøen’; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

  1. tilhelde, hamn ved havet der folk samlar seg og driv fiske frå
    Døme
    • i Nord-Noreg er det mange vær
  2. stad der ein sankar egg og dun av sjøfugl
    Døme
    • dunvær;
    • eggvær;
    • fuglevær
Artikkelside

vær 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ver av verja ‘breie over, dekkje’

Tyding og bruk

  1. sekk, pose, omslag til å forvare noko i, emballasje
    Døme
    • brevvær;
    • ha varene i eit vær
  2. pose, overdrag til vern;
Artikkelside

være 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt væri; av vær (3

Tyding og bruk

  1. det å vere eller finnast på ein stad;
    Døme
    • nærvære;
    • tilvære
  2. stad der ein held til;
  3. kjerald, rom som noko kan vere i
    Døme
    • har du eit være til dette mjølet?
  4. (det ein har i) forvaring
    Døme
    • det finst ikkje i mitt være
Artikkelside