Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 308 oppslagsord

viktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som vektig

Tyding og bruk

  1. som har mykje å seie;
    Døme
    • ei viktig avgjerd, melding;
    • alt er ikkje like viktig;
    • rett stell er viktig

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    • om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    • om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

bruse med fjørene

Tyding og bruk

Sjå: bruse
  1. om fugl: reise fjørene
    Døme
    • hanen bruste med fjørene
  2. om person: gjere seg viktig, vise seg

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

briske

briska

verb

Opphav

samanheng med brei

Faste uttrykk

  • briske seg
    gjere seg viktig;
    vise seg
    • briske seg med rikdomen sin;
    • kronhjorten briskar seg

brennpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt der lysstrålar møtest etter å ha gått gjennom ei samlelinse eller vortne reflekterte frå ein holspegel;
  2. nemning for eit visst punkt i eit kjeglesnitt
  3. i overført tyding: sentrum for noko viktig eller interessant;
    Døme
    • kome i brennpunktet for ein konflikt

merkepæl, merkepåle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. påle som tener til merke
  2. i overført tyding: viktig hending;

milepæl, milepåle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stolpe i vegkanten som viser avstanden (i mil) frå ein viss stad;
  2. i overført tyding: viktig hending, avgjerande augeblikk;
    Døme
    • ein milepæl er passert for dette viktige vegprosjektet

altar, alter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt altari, altera; av latin altare

Tyding og bruk

  1. i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
    Døme
    • presten stod ved altaret
  2. Døme
    • reise eit altar
  3. i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
    Døme
    • bli ofra på realpolitikkens altar

Faste uttrykk

  • gå til altars
    gå til nattverd
  • stå for altaret
    gifte seg i kyrkja

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)