Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vigsel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vígsla; av vie

Betydning og bruk

kirkelig handling som går ut på at noe blir helliget, lyst hellig, for eksempel ekteskap, ny kirke
Eksempel
- bispevigsel, brudevigsel, kirkevigsel
seremoni ved borgerlig innstiftelse av ekteskap
høytidelig åpning for å ta i bruk noe;
innvielse

kirkevigsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vigsel (1) i kirke
kirkeinnvielse

bispevigsel

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

vigsel (1) av ny biskop;

bispeordinasjon

vigsler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har rett til å foreta vigsel

avvigsle

verb

Betydning og bruk

oppheve kirkelig vigsel (1)

Eksempel

kapellet er avvigslet og brukes nå til konserter og teaterforestillinger

vigselmann, vigselsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

embetsmann som står for (borgerlig) vigsel

vielse

substantiv hankjønn

Opphav

av vie

Betydning og bruk

det å forene i ekteskap, vigsel

Eksempel

kirkelig, borgerlig vielse;
vielsen fant sted i Domkirken

-sel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

brukt til å lage substantiv

med abstrakt betydning, i ord som
Eksempel
- ferdsel, hørsel, vigsel
med konkret betydning, i ord som
Eksempel
- bissel, brensel, gjødsel