Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie
    Eksempel
    • bli viet til prest
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • bruke, gi (hele sin arbeidskraft)
      • vie livet sitt til vitenskapen;
      • vie seg til kunsten;
      • utstillingen var viet norske produkterkonsentrert om
    • vise (2, ofre
      • bli viet mye oppmerksomhet
  2. forene i ekteskap, ektevie
    Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården

Nynorskordboka 16 oppslagsord

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldraknyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden

lund 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lundr

Tyding og bruk

  1. mindre samling av tre;
  2. vigd stad utandørs
    Døme
    • den heilage lunden

mosaikk

substantiv hankjønn

Uttale

mosa-ikˊk

Opphav

gjennom fransk eller italiensk, frå mellomalderlatin musaicum ‘som er vigd til musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. flate med dekorasjon sett saman av farga småbitar, særleg av glas eller stein
    Døme
    • rommet var dekorert med fargerik mosaikk
  2. i overført tyding: brokete samansetjing
    Døme
    • ein mosaikk av små og store statar

innvigd

adjektiv

Opphav

jamfør innvie

Tyding og bruk

  1. som er vigd
    Døme
    • liggje i innvigd jord
  2. brukt som substantiv: person som har fått del i noko som ikkje er vanleg kjent
    Døme
    • berre nokre få innvigde visste om det

kultstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad som har vore vigd til gammal heidensk kult (1, 1)

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammalengelsk, frå latin christianus; av gresk Khristos ‘den salva, Kristus’

Tyding og bruk

  1. som vedkjenner seg til kristendomen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Døme
    • bli kristen;
    • ein kristen nasjon;
    • eit kriste menneske;
    • vere personleg kristen
  2. som gjeld kristendomen og dei kristne
    Døme
    • den kristne læra;
    • ein kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tida etter at kristendomen vart innført
  • kristen jord
    vigd jord

kristen jord

Tyding og bruk

vigd jord;
Sjå: kristen

johannittarorden, johannittorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: geistleg riddarorden frå krossferdtida vigd til Johannes døyparen;

bots- og bønedag

Tyding og bruk

kyrkjeleg heilagdag vigd til syndsvedkjenning og bøn, i Noreg siste søndagen i oktober;
Sjå: bønedag

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opphavleg av eit germansk substantiv haila ‘lykke’, jamfør norrønt heill; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru