Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

veterinær 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av veterinarius; sjå veterinær (2

Tyding og bruk

person med eksamen frå veterinærhøgskule og med offentleg løyve til å gje lækjarhjelp til sjuke dyr m.m.;
Artikkelside

veterinær 2

adjektiv

Opphav

latin veterinus ‘som gjeld lastedyr’

Tyding og bruk

som gjeld veterinærvitskapen
Artikkelside

dyrlege, dyrlækjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ta hunden med til dyrlegen for ein sjekk
Artikkelside

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska;
    Døme
    • veterinær og human medisin;
    • vere professor i human genetikk
  2. Døme
    • få human behandling;
    • eit humant samfunn;
    • ha ein human sjef
Artikkelside

distriktsveterinær

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offentleg tilsett veterinær (1 som er leiar for veterinærtilbodet i sitt distrikt (1)
Døme
  • bøndene må ringje distriktsveterinæren og innhente dispensasjon
Artikkelside