Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

veterinær 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av veterinarius; se veterinær (2

Betydning og bruk

person med eksamen fra veterinærhøgskole og med offentlig tillatelse til å gi legehjelp til syke dyr, dyrlege

veterinær 2

adjektiv

Opphav

latin veterinus ‘som gjelder trekkdyr’

Betydning og bruk

som gjelder veterinærvitenskapen
Eksempel
  • veterinær forskning

gårdkjerring, gardkjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som bor og arbeider på (egen) gård (1);
Eksempel
  • hun drømte om å bli gårdkjerring eller veterinær;
  • mange gårdkjerringer har fått det verre under de nye forholdene

dyrlege

substantiv hankjønn

Opphav

av dyr (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta hunden med til dyrlegen for en sjekk

distriktsveterinær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offentlig ansatt veterinær (1 som leder veterinærtilbudet i sitt distrikt (1)
Eksempel
  • oppdrettsanlegg får regelmessig besøk av distriktsveterinæren