Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vegetere

verb

Opphav

latin vegetare ‘vekke til liv, gro’

Betydning og bruk

leve som en plante, uten åndelig aktivitet;

leve i åndelig uvirksomhet

Artikkelside

vegetativ

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; se vegetere

Betydning og bruk

som hører til plantelivet;
som gjelder næringen og veksten til organismer
vegeterende;
åndelig uvirksom
Eksempel
- en vegetativ tilværelse

Faste uttrykk

det vegetative nervesystemet
det autonome nervesystemet, jamfør autonom
vegetativ fase
den delen av et dyrs livssyklus der formeringen skjer ukjønnet
vegetativ formering
formering ved knoppskyting, rotskudd og lignende, til forskjell fra kjønnet formering
vegetative funksjoner
funksjoner som ikke står direkte under viljens kontroll (for eksempel i hjertet)

Artikkelside

vegetasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; se vegetere

Betydning og bruk

levende (ville og dyrkede) planter (i et visst område), planteliv

Eksempel

vegetasjonen er fattig høyt til fjells

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vegetere

vegetera

verb

Opphav

latin vegetare ‘vekkje til liv, gro’

Tyding og bruk

leve som ei plante, utan åndeleg verksemd
i overført tyding: leve eit liv i gjerandsløyse

Artikkelside

vegetativ

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; sjå vegetere

Tyding og bruk

som høyrer til plantelivet;
som gjeld næringa og voksteren til organismar
som lever passivt, vegeterande

Faste uttrykk

vegetativ øksling
øksling ved knoppskyting, rotskot og liknande, til skilnad frå kjønna øksling
vegetative funksjonar
funksjonar som ikkje beinveges er underlagde medvitet og viljen (til dømes i hjartet, innvolane)

Artikkelside

vegetasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; sjå vegetere

Tyding og bruk

levande (ville og dyrka) planter (i eit visst område)

Døme

vegetasjonen er fattig høgt til fjells

Artikkelside