Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

understreke

understreka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. setje strek under
    Døme
    • understreke eit ord i teksta
  2. streke under, framheve, presisere
    Døme
    • understreke alvoret;
    • understreke at det hastar

betone

betona

verb

Uttale

betoˊne

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk

Tyding og bruk

leggje vekt på;
understreke
Døme
  • betone vilkåra

kunstpause

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pause i tale, musikk og liknande brukt for å oppnå ein effekt, til dømes framkalle spenning, forventing eller understreke noko
Døme
  • han tok ein kunstpause før han svarte

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar

fakte

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av lågtysk vacht ‘fekting’

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: hand- eller kroppsrørsler;
    måte å føre seg på;
    Døme
    • gjere fakter med hendene;
    • gjere ville fakter;
    • understreke både med ord og fakter
  2. tilgjord, uekte framferd;
    Døme
    • det er berre fakter

få/ha fram

Tyding og bruk

gjere kjent;
understreke;
Sjå: fram, ha
Døme
  • få fram kva ein meiner;
  • ho vil ha fram alle sider ved saka

basta bom

Tyding og bruk

brukt for å understreke ei ytring;
Sjå: basta
Døme
  • ho burde hatt denne jobben. Basta bom!

gest

substantiv hankjønn

Uttale

gest; sjest

Opphav

gjennom fransk geste, frå latin; same opphav som gestus

Tyding og bruk

  1. rørsle med hand eller arm brukt til å uttrykkje tanke eller kjensle eller til å understreke ei ytring;
  2. symbolsk handling;
    handling som uttrykkjer velvilje
    Døme
    • vise landet ein gest i den vanskelege stoda

viktigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere viktig;
Døme
  • eit tiltak av stor viktigheit;
  • understreke viktigheita av høg kompetanse

so sant, så sant

adverb

Opphav

av (5 og sann (2

Tyding og bruk

  1. om vilkår: berre (4
    • so sant nokon er heime, skal det bli handel
  2. i samanlikning for å understreke:
    • so sant (som) eg lever
  3. som vilkårskonjunksjon: når berre
    • so sant taumen held, bergar ho laksen