Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

ulv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Betydning og bruk

rovdyr av hundefamilien, varg, Canis lupus
Eksempel
  • sulten som en ulv – voldsomt sulten;
  • ulv i fåreklær – (etter Matt 7,15) ondsinnet person som spiller god

Faste uttrykk

  • ensom ulv
    person som holder seg for seg selv
  • tute med de ulver som er ute
    gjøre som dem en omgås, se tute
Artikkelside

polarulv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underart av ulv med langhåret, lys pels som lever i tundrastrøk i Eurasia;
Canis lupus albus
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

lupus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin ‘byll, svulst’; fra latin ‘ulv’

Betydning og bruk

revmatisk sykdom i bindevevet
Artikkelside

lupin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin lupinum, av lupus ‘ulv’

Betydning og bruk

plante av slekta Lupinus i erteblomstfamilien med blomsterstand med mange blomster som blomstrer til ulik tid;
jamfør hagelupin
Artikkelside

elgtråkk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ulv følger gjerne elgtråkket
Artikkelside

tute med de ulver som er ute

Betydning og bruk

gjøre som dem en omgås, se tute;
Se: ulv
Artikkelside

ulv i fåreklær

Betydning og bruk

uredelig person som forsøker å spille harmløs;
Eksempel
  • hun virker forsiktig, men er virkelig en ulv i fåreklær
Artikkelside

ensom ulv

Betydning og bruk

person som holder seg for seg selv;
Se: ensom, ulv
Artikkelside

fåreklær

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • ulv i fåreklær
    uredelig person som forsøker å spille harmløs
    • hun virker forsiktig, men er virkelig en ulv i fåreklær
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien;
Canis lupus;
i fleirtal: gruppa Canidae i hundefamilien
Døme
  • svolten som ein ulv;
  • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – gjere som dei ein omgåst;
  • ein ulv i saueham el. saueklede – etter Matt 7,15: (vond, farleg) person som spelar god og snill

Faste uttrykk

  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv
Artikkelside

ulv 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; frå latin uva, uvula ‘drue’

Tyding og bruk

Døme
  • dra opp ulven på ein – brukt som eldre lækjeråd el. (nyare) trugsmål
Artikkelside

ulv 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; truleg lydord

Tyding og bruk

Artikkelside

peiling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å peile
    Døme
    • peiling av radiomerkt ulv;
    • peiling av olje
  2. kunnskap;
    kjennskap, aning
    Døme
    • ha god peiling på film;
    • eg har ikkje peiling!
Artikkelside

polarulv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

underart av ulv med langhåra, lys pels som lever i tundrastrøk i Eurasia;
Canis lupus albus
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

lupus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin ‘byll, svulst’; frå latin ‘ulv’

Tyding og bruk

revmatisk sjukdom i bindevevet
Artikkelside

lupin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin lupinum, av lupus ‘ulv’

Tyding og bruk

plante av slekta Lupinus i erteblomsterfamilien med blomsterstand med mange blomstrar som blømer til ulik tid;
jamfør hagelupin
Artikkelside

heluv, heluve

substantiv hankjønn

Opphav

av hel og truleg ulv (1

Tyding og bruk

forvåga og vyrdlaus person
Artikkelside

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eske – brått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ord – utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av
Artikkelside
Side 1 av 4