Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

trolldom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trolldómr

Tyding og bruk

det å trolle;
påverknad frå nokon som trollar
Døme
  • kunne trolldom;
  • fare med, gjere trolldom;
  • leggje, setje, kaste trolldom over el. på nokon;
  • det kviler el. ligg ein trolldom over garden;
  • løyse ein frå trolldomen

klumse

klumsa

verb

Opphav

samanheng med klemme (2

Tyding og bruk

  1. gjere mållaus, lam;
    Døme
    • bli klumsa;
    • stå klumsa
  2. i folketru: hindre eit dyr frå å bite ved trolldom

hekseri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

heks

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hex, av tysk Hexe, truleg opphavleg ‘skogvette’; samanheng med hage (1 med tyding ‘gjerde’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvinne som ein trudde stod i samband med djevelen og kunne øve trolldom;
    Døme
    • ho vart brend som heks
  2. vond, stygg kvinne
    Døme
    • ho er ei retteleg heks

svart magi

Tyding og bruk

trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
Sjå: magi

kvit magi

Tyding og bruk

hekseri og trolldom som ikkje skader andre;
Sjå: kvit, magi

magi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør mager (1

Tyding og bruk

  1. det å bruke overnaturlege krefter til å påverke omgjevnadene;
  2. oppleving eller stemning som bergtek
    Døme
    • konserten var rein magi

Faste uttrykk

  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eskebrått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ordutsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av

kaste vondt på

Tyding og bruk

setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr);
Sjå: vond

galder 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt galdr; av gale

Tyding og bruk