Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1423 oppslagsord

to 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en bukse med godt to i
  2. egenskaper, slag (2
    Eksempel
    • jenta har godt to i seg

to 2

determinativ kvantor

Opphav

av norrønt tvá, akkusativ til tveir m

Betydning og bruk

  1. grunntallet 2
    Eksempel
    • så sikkert som at to og to er fire;
    • det er gjort på eller i en, to, tresvært raskt;
    • det skal vi bli to omdet vil jeg også være med på å bestemme; det kommer ikke til å skje;
    • han lot seg ikke be to gangerhan gjorde det straks
  2. skolekarakteren 2
    Eksempel
    • han fikk 2 i norsk

Faste uttrykk

  • legge sammen to og to
    trekke en enkel slutning

toe

verb

Opphav

norrønt þvá

Betydning og bruk

i religiøst og poetisk språk: vaske, tvette

Faste uttrykk

  • toe sine hender
    (etter Matt 27,24) fraskrive seg ansvaret

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten

bygge bru

Betydning og bruk

få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter;
Se: bru, bygge
Eksempel
  • bygge bru over motsetningene i samfunnet

bruskskive

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skive av brusk (1) mellom to ledd (1)

bru, bro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt brú

Betydning og bruk

  1. byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv eller sund
    Eksempel
    • brua over elva
  2. Eksempel
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann festet i egne tenner
    Eksempel
    • sette inn en bru i overkjeven
  4. stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
    Eksempel
    • gå ned i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus

brille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som beryll

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: to slipte brilleglass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene
    Eksempel
    • et par briller;
    • bruke briller;
    • glemme brillene
  2. i overført betydning: synsvinkel en ser en sak fra
    Eksempel
    • forstå verden gjennom norske briller;
    • arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt; briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; samme opprinnelse som briljant (2

Betydning og bruk

edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange fasetter
Eksempel
  • bruden bar et diadem med briljanter