Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
288 treff

Bokmålsordboka 126 oppslagsord

nypete

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • nypeteen har en nydelig rød farge
Artikkelside

n-te-gradsligning, n-te-gradslikning, n.-gradsligning, n.-gradslikning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ligning (2) av n-te grad
Artikkelside

less

verb

Opphav

norrønt látast, av láta ‘late’

Betydning og bruk

te seg som;
gi seg ut for å være noe;
late (som om)
Eksempel
  • han less ikke se;
  • hun less som hun var syk
Artikkelside

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang nøytrum, opprinnelig ‘det gule’

Betydning og bruk

  1. søt, tyktflytende væske som særlig biene produserer ved å omdanne blomstenes nektar
    Eksempel
    • vill honning;
    • ein kopp te med honning;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Eksempel
    • humlene surret fra blomst til blomst og samlet honning

Faste uttrykk

  • flyte av melk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • et land som flyter av melk og honning
  • slynget honning
    honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av honningslynge
Artikkelside

kaffe latte

substantiv hankjønn

Uttale

kaffelatˋte

Opphav

av italiensk caffè latte ‘kaffe (med) melk’

Betydning og bruk

kaffedrikk av espresso og (omtrent 3/4) varm melk
Artikkelside

n-te-grads, n.-grads

adjektiv

Betydning og bruk

om verdi: som er i n-te grad
Artikkelside

n-te-rot, n.-rot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1 i betydingen ‘matematisk konsept’

Betydning og bruk

tall som ganget med seg selv n ganger blir et annet gitt tall
Eksempel
  • om tallet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Betydning og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Eksempel
    • jeg vil aller helst slippe;
    • vil du helst ha te?
    • gjøre det en helst vil
  2. mest sannsynlig
    Eksempel
    • det er helst hans egen feil;
    • det er vel helst slik det henger sammen
  3. Eksempel
    • de traff helst folk av sin egen stand;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal være;
    i det hele
    • hvem som helst kan ha tatt den;
    • hva som helst kan ha skjedd;
    • hun kan være hvor som helst;
    • jeg vet ikke noe som helst om dette;
    • jeg fikk ingen som helst forklaring
Artikkelside

tedeum

substantiv intetkjønn

Opphav

latin Te deum (laudamus) ‘(vi priser) deg, Gud’, første linje i en gammel, kirkelig lovsang

Betydning og bruk

(kristen) lovsang, takkehymne
Artikkelside

machete

substantiv hankjønn

Uttale

masjeˋte; matsjeˋte

Opphav

fra spansk

Betydning og bruk

lang, krum kniv med bredt blad
Artikkelside

Nynorskordboka 162 oppslagsord

nytingsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stoff eller vare som gjev nyting (1) fordi det har ein god smak eller stimulerande verknad;
til skilnad frå næringsmiddel
Døme
  • kaffi, te og tobakk er nytingsmiddel
Artikkelside

nypete

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • nypeteen har ein nydeleg raud farge
Artikkelside

n-te-gradslikning, n.-gradslikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

likning (2) av n-te grad
Artikkelside

streite opp

Tyding og bruk

bli skikkeleg, te seg;
Sjå: streite
Artikkelside

låst

verb

Opphav

norrønt látast, refleksiv av láta ‘la, late, låte’

Tyding og bruk

te seg som;
gje seg ut for å vere noko;
late som (om);
jamfør læst
Døme
  • han læst vere sjuk;
  • ho lest ikkje sjå dei;
  • dei lest som dei ikkje merka noko;
  • dei hadde berre låst som dei var sure
Artikkelside

nonchalanse, nonsjalanse

substantiv hankjønn

Uttale

nånsjalanˊgse

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det å vere eller te seg nonchalant;
mangel på omsyn;
likesæle
Døme
  • behandle andre med nonchalanse
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere
Artikkelside

trekte, trakte 2

trekta, trakta

verb

Opphav

av trekt

Tyding og bruk

lage drikk ved å slå kokande vatn på turka eller oppmale emne (til smak el andre føremål)
Døme
  • trekte kaffi, te
Artikkelside

kaffi latte

substantiv hankjønn

Uttale

kaffilatˋte

Opphav

av italiensk caffè latte ‘kaffi (med) mjølk’

Tyding og bruk

kaffidrikk av espresso og (om lag 3/4) varm mjølk
Artikkelside
Side 2 av 17