Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt svikari

troløs person, forræder

verb

norrønt svíkja

bedra, narre
Eksempel
- kjæresten svek henne;
- svike sin venn;
- kjenne seg sveket
bryte, svikte
Eksempel
- svike løftene sine

substantiv hankjønn

av frisisk keltring ‘landstryker’, av keltern ‘skjelle’

banditt, skurk;

sviker;

bedrager

substantiv hankjønn

etter navnet til Judas Iskariot, disippelen som forrådte Jesus

substantiv hankjønn

fåreˊder

fra lavtysk; beslektet med forråde

person som forråder noen;