Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

stripe 2

stripa

verb

Tyding og bruk

lage striper;
Døme
  • stripe opp lakken på pianoet

stripe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt strípaðr, strípóttr, stríprendr og strip ‘stripete tøy’

Tyding og bruk

  1. (tjukk) strek;
    smalt belte, band som skil seg ut i farge eller mønster
    Døme
    • bilen fekk ei stripe i lakken;
    • ein blå genser med kvite striper
    • strime
      • ei stripe av blå himmel
  2. avlangt felt;
    Døme
    • flystripe;
    • landingsstripe;
    • eigedomen var berre ei smal stripe langs fjorden

brunnakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mellomstor and i andefamilien med raudbrun fjørdrakt der hannen har ei brei, guloransje stripe i panna;
Anas penelope

vol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫlr; samanheng med velte (2

Tyding og bruk

  1. rundvoren stokk, stong, kjepp
    Døme
    • pølsene heng på volar i stabburet
  2. på hud (etter slag): utposing, stripe (1
    Døme
    • ha volar på leggen

rand 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Tyding og bruk

  1. linje som avgrensar noko;
    Døme
    • eit skogbryn i randa av byen
  2. Døme
    • ei bukse med raude render
  3. Døme
    • hoppski med tre render i

Faste uttrykk

  • på randa av
    like ved, nære på
    • stå på randa av ein humanitær katastrofe
  • til randa
    • til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
      • fylle glaset til randa
    • heilt full
      • ei framsyning fylt til randa med humor

regnbogeaure

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

amerikansk aureart med ei fiolett stripe langs sida;
Oncorhynchus mykiss

bord 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk borða i silkiborða; frå lågtysk ‘kant’

Tyding og bruk

  1. rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge eller mønster;
    breitt, flatt band eller brei remse brukt til pryd på klede
    Døme
    • over akslene hadde dei brodert smale bordar

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  3. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  4. Døme
    • det varme beltet
  5. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  6. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  7. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne (inn) beltet
    leve meir nøysamt

isskuring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at breis skurar mot underlaget
  2. stripe, merke etter isskuring (1)

korridor

substantiv hankjønn

Opphav

av latin currere ‘springe’

Tyding og bruk

  1. lang gang med dører inn til rom i eit hus
  2. smal stripe over land, i lufta eller på sjøen som bind to område saman
    Døme
    • den polske korridoren;
    • korridoren mellom det gamle Vest-Berlin og Vest-Tyskland