Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

strand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt strǫnd

Tyding og bruk

smalt belte, rand, stripe av landjord som grensar til hav, sjø, fjord eller vatn
Døme
  • badestrand;
  • havstrand;
  • sandstrand;
  • gå ned til stranda for å fiske;
  • reise land og strand rundt

strande

stranda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå, drive på grunn
    • fartøyet stranda
  2. i overført tyding:
    • heile tiltaket stranda (på grunn av dårleg planlegging)mislykkast (på grunn av dårleg planlegging)

brenning 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som brenning (1

Tyding og bruk

bølgje som bryt mot ei strand eller over eit skjer;
Døme
  • båten vart knust i brenningane

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim; maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mare ‘hav’

Tyding og bruk

som gjeld eller er knytt til hav, strand eller sjøfart
Døme
  • ta ei maritim utdanning;
  • fuglen høyrer heime i eit maritimt miljø

Faste uttrykk

  • maritimt klima
    havklima

land og strand

Tyding og bruk

indre og ytre strok;
mange stader;
heile landet;
Sjå: land
Døme
  • fare land og strand rundt

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    • på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen

legervall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘låg strand, kyst på lesida’

Tyding og bruk

kyst i le av skipet

Faste uttrykk

  • vere i legervall
    • kome farleg nær land i pålandsvind
    • kome i knipe;
      bli opprådd

inngifte

substantiv inkjekjønn

Opphav

av inn (2 og gifte (2

Tyding og bruk

  1. det å gifte seg inn i ei ætt
    Døme
    • inngifte mellom strand- og fjellgardar på Vestlandet
  2. giftarmål mellom personar som er i nær slekt med kvarandre
    Døme
    • i dei små avstengde bygdesamfunna var det før mykje inngifte

elvebard, elvebarde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

strand eller bakke ved elv;
Døme
  • ein aure glir inn under elvebarden;
  • det står klyngjer av tre på elvebardane

havstrand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strand ved havet;