Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sto 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stóð, samanheng med stø (1; stå (3 og stad (1

Tyding og bruk

kvileplass for krøter
Artikkelside

sto 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stóð; truleg samanheng med sto (1

Tyding og bruk

flokk av merrar og hingst(ar)
Artikkelside

bryst

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brjóst

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage;
    Døme
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet
  2. kvar av to forhøgningar på framsida av overkroppen til kvinner som inneheld mjølkekjertlane
    Døme
    • leggje barnet til brystet;
    • gje bryst
  4. del av klesplagg som dekkjer brystet;
    jamfør skjortebryst
  5. kortform av brystsymjing
    Døme
    • ho vann 100 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • gje bryst
  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • slå seg for brystet
    • uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • han sto på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
    • uttrykkje sjølvtillit og sjølvtilfredsheit
      • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
  • slå seg på brystet
    uttrykkje byrgskap og styrke
    • dei har slått seg på brystet og trudd at dei var i toppsjiktet
Artikkelside

stø 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫð; samanheng med sto (1

Tyding og bruk

  1. stad i fjøra, ved stranda der ein kan dra opp ein båt
    Døme
    • båten låg i støa
Artikkelside

stutteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk av; eldre tysk Stute ‘sto (II)'

Tyding og bruk

institusjon der ein driv avl og oppal av hestar
Artikkelside

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; frå gresk av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofar underviste)

Tyding og bruk

  1. som gjeld stoisismen og stoikarane
  2. roleg og fast;
    Døme
    • ta medgangen, motgangen med stoisk ro
Artikkelside

stoikar

substantiv hankjønn

Uttale

stoˊ-i-

Opphav

sjå stoisk

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av stoisisme (1)
  2. roleg og urikkeleg person
Artikkelside

stohingst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hingst som er sleppt i sto (2
Artikkelside