Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • i presens partisipp:
      • snublande nærlike for handa
  2. Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda

Faste uttrykk

  • snuble over
    òg: uventa kome over

snublen

adjektiv

Tyding og bruk

som lett snublar

hekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hecke; samanheng med hage (1

Tyding og bruk

  1. tett rekkje av mindre tre eller buskar som blir klipte og tener som gjerde eller hegn
    Døme
    • plante ein hekk mot naboen
  2. metallstativ nytta til hinder i hekkeløp
    Døme
    • snuble i siste hekken
  3. Døme
    • vinne 400 m hekk

kollbytte, kollbøtte

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakpart’ og buter ‘snuble’; påverka av koll (1

Tyding og bruk

  1. det å rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    Døme
    • slå baklengs kolbytte;
    • bilen gjorde kollbytte og vart liggjande med hjula i vêret
  2. i overført tyding: brå omvelting eller endring
    Døme
    • dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen

snuble over

Tyding og bruk

òg: uventa kome over;
Sjå: snuble

hamse 2

hamsa

verb

Opphav

samanheng med norrønt hamalt adjektiv n; gammalhøgtysk ham med opphavleg tyding ‘halte, snuble i gonge eller tale’

Tyding og bruk

sanke saman og føre i hast;
rive, krafse saman
Døme
  • hamse i hop høyet

snuvle 2

snuvla

verb

Opphav

samanheng med snubbe

Tyding og bruk

snublestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein som ein lett kan snuble i;

snåve

snåva

verb

Opphav

samanheng med snabb

Tyding og bruk

  1. stige i miss så ein fell eller er nær ved å falle;
    • ho snåva og datt;
    • snåve i koll
  2. i overført tyding:
    • han snåva ikkje i dethan fekk inga uventa vinning