Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

smykke 2

smykka

verb

Opphav

frå lågtysk, tysk; samanheng med smyge eigenleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’

Tyding og bruk

Døme
  • smykke (seg) med diamantar;
  • smykke festlokalet

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med (ein fin tittel)

smykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av smykke (2

Tyding og bruk

prydting av edelt metall, perler eller steinar
Døme
  • gå med ringar, armband og andre smykke

brosje

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin brocchus ‘som har framståande tenner’

Tyding og bruk

smykke festa med nål;

bronsealder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det vart brukt bronse (1, 1) til våpen, reiskap, smykke og liknande
Døme
  • i Skandinavia varte bronsealderen frå 1500 til 500 f.Kr.

overhengd

adjektiv

Opphav

av over og hengje (2

Tyding og bruk

dekt
Døme
  • ho var overhengd med smykke

pengeverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. verdi målt i pengar
    Døme
    • eit smykke med liten pengeverdi
  2. verdi av valutaen i eit land
    Døme
    • det sterke fallet i pengeverdien

nips

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘smykke’

Tyding og bruk

små pyntesaker i steintøy, glas eller liknande
Døme
  • ha hylla full av nips

korallsmykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smykke av korall (2)

halssmykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smykke (1 til å ha rundt halsen;

halsband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. smykke til å bere kring halsen
    Døme
    • eg har arva eit halsband med perler
  2. reim, lekkje eller ring til å ha rundt halsen på dyr
    Døme
    • du må ta halsbandet på hunden før de går ut