Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

sløv

adjektiv

Opphav

dansk eigenleg same opphav som I slø

Tyding og bruk

  1. svekt, veik (2
    Døme
    • ha sløvt syn;
    • vere gammal og sløv
  2. Døme
    • sløve elevar

sløve

sløva

verb

Tyding og bruk

gjere sløv;
Døme
  • sløve knivseggata skarpaste egga av bitjern; gjere ukvass;
  • bli sløva med alderen

letargisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har letargi
  2. i overført tyding: sløv (3), likesæl

søvngjengar, svevngjengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som går eller plar gå i søvne;
òg: person som opptrer på ein sløv, umedviten måte

alderdomssløv

adjektiv

Tyding og bruk

forelda: dement;
jamfør sløv

likegyldig

adjektiv

Opphav

etter tysk gleichgültig

Tyding og bruk

  1. uviktig, uinteressant
    Døme
    • likegyldige detaljar;
    • det er likegyldig for meg korleis det går;
    • det er ikkje likegyldig kven som blir vald
  2. likeglad;
    sløv
    Døme
    • vere politisk likegyldig;
    • kaste eit likegyldig blikk på klokka

blaut på pæra

Tyding og bruk

sløv;
Sjå: blaut, pære

gå i barndomen

Tyding og bruk

vere så sløv av alderdom at ein ber seg åt som eit barn;
Sjå: barndom

himle 1

himla

verb

Opphav

jamfør norrønt híma ‘vere sløv eller dorsk, somle’; vel av him og hime (1

Tyding og bruk

  1. vere som i halvsøvn;
    vere tankelaus
    Døme
    • du må ikkje himle deg vekk!

brakkesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

brakkesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sløv, tiltakslaus tilstand som kan oppstå etter at ein har opphalde seg på eit avgrensa område med liten variasjon og aktivitet (opphavleg brukt om soldatar med lange opphald i brakke (1)