Artikkelside

Nynorskordboka

hime 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei himehimahimerhimene

Opphav

jamfør him og ime (1; opphavleg ‘noko gjennomsiktig’

Tyding og bruk

tynt dekke over noko;
hinne