Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

slurv 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slurvet, sjusket person

slurv 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å slurve;
uordentlig arbeid
Eksempel
  • slurv vil ikke bli tålt

slurve 2

verb

Opphav

egentlig ‘søle’, trolig beslektet med slarve

Betydning og bruk

arbeide sjusket og uordentlig
Eksempel
  • han slurver ofte noe skrekkelig

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

  1. gå, dra forbi eller gjennom
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de må passere bommen hver dag;
    • kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
  2. se bort fra;
    bli akseptert;
    overse
    Eksempel
    • slurv og dårlig arbeid får passere;
    • det fins normer for hva som kan passere
  3. legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
    Eksempel
    • klokka passerte halv tolv;
    • hun har passert de sytti;
    • nedre aldersgrense er passert;
    • ordreboka har passert fem milliarder kroner
  4. skje, hende
    Eksempel
    • en nedtegnelse av hva som har passert
  5. bli behandlet
    Eksempel
    • en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

  • la passere
    se gjennom fingrene med;
    godta
    • la oppsiktsvekkende uttalelser passere
  • passere revy
    bli oppfrisket i minnet
    • eit liv passerer revy

larv 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. uhederlig handling eller oppførsel;
    dårlig arbeid;
    Eksempel
    • det er bare larvet på ham
  2. smått stell
    Eksempel
    • det er bare larv med dem

latskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være lat;
Eksempel
  • avsløre slurv og latskap

inkurie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin incuria ‘likegyldighet, slurv’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ved en inkurie var en del av teksten falt ut

slinger i valsen

Betydning og bruk

avvik fra det fastsatte; slurv;
Se: vals

fjusk

substantiv intetkjønn

Opphav

av fyke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bli tatt i fjusk
  2. dårlig arbeid;

vite

verb

Opphav

norrønt vita; beslektet med latin videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Eksempel
    • så vidt du vet det!
    • ikke vite hva tannverk eraldri ha kjent;
    • (ikke) vite råd;
    • la noen (få) vite hva en mener;
    • sjokoladepudding er det beste hun vet;
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet
    • når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
      • jeg gadd vite hvor han er;
      • han skulle bare (ha) visst at ...;
      • det en ikke vet, har en ikke vondt av;
      • de visste ikke om det;
      • før vi visste ordet av det;
      • jeg vil ikke vite av slurv;
      • gudene vet når vi blir ferdige;
      • jeg ble sittende med skjegget der du vet;
      • ikke si det til ham du vet
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. ha forstand på
    Eksempel
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • det var for å få oppmerksomhet, må vitekan du forstå;
    • du skulle sagt nei, kan du vite;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • ikke vite bedre;
    • de vet å innrette seg
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • en kan aldri vite;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst; være fra seg
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til (et problem)
  • vite verken ut eller inn
    ikke vite noen utvei