Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

sement

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘tilhogd stein’, av caedere ‘hogge’

Betydning og bruk

pulver som blir framstilt ved brenning og finmaling av kalkstein og leire og brukes som bindemiddel i betong og mørtel

mørtel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som morter (1

Betydning og bruk

blanding av sement eller kalk og sand og vann, brukt til bindemiddel i mur og til murpuss

bindemiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stoff (for eksempel lim eller sement) til å binde, feste eller holde noe sammen med

mursement

substantiv hankjønn

Opphav

av mur

Betydning og bruk

kalkrik sement brukt til mørtel

klinker

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘klingende murstein’

Betydning og bruk

  1. hardbrent teglstein;
  2. brente kuler som brukes i produksjon av sement;

klink 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brente kuler som brukes i produksjon av sement;

konkret 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; samme opprinnelse som konkret (3

Betydning og bruk

masse av sement

eternitt

substantiv hankjønn

Opphav

tidligere varemerke; av latin aeternus ‘evig’ og -itt

Betydning og bruk

materiale av asbest og sement, tidligere brukt blant annet til kledning på vegger og tak
Eksempel
  • huset hadde eternitt på vegger og tak;
  • vannrør av eternitt

tilslag 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av slag (2

Betydning og bruk

steinmaterialer som sammen med sement, vann og eventuelle tilsetningsstoffer blandes til betong eller mørtel

skvettpuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

velling av sement og skarp grus som kastes på mur