Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

eternitt

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en eternitteternitteneternittereternittene

Opphav

tidligere varemerke; av latin aeternus ‘evig’ og -itt

Betydning og bruk

materiale av asbest og sement, tidligere brukt blant annet til kledning på vegger og tak
Eksempel
  • huset hadde eternitt på vegger og tak;
  • vannrør av eternitt