Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, í móti, opphavleg ‘i møte (med)'; jamfør mot (2 og imot

Tyding og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Døme
    • dei kom gåande mot oss;
    • køyre mot byen;
    • snu seg mot høgre;
    • arbeide mot eit mål
  2. i motsett retning som;
    motsett med (2, 4)
    Døme
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Døme
    • hjulet støytte mot ein stein;
    • lene seg mot veggen
  4. beint framfor;
    Døme
    • stå midt mot døra
  5. om tid: fram til;
    rett før
    Døme
    • det lid mot sommar;
    • mot slutten av perioden
  6. i tilhøvet til nokon eller noko;
    Døme
    • vere slem mot nokon;
    • gjere vel mot nokon;
    • dei var gode mot dyra;
    • ho er allergisk mot støv
  7. for å rette på eller førebyggje noko
    Døme
    • eit middel mot rust;
    • medikament mot hovudverk;
    • ein vaksine mot meslingar
  8. for å unngå
    Døme
    • åtvare mot lommetjuvar
  9. i tevling med;
    med nokon som motstandar
    Døme
    • tevle mot nokon;
    • kjempe mot nokon;
    • spele kamp mot eit lokalt lag;
    • partane stod steilt mot kvarandre
  10. med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko;
    jamfør for (6, 3)
    Døme
    • vere mot noko;
    • røyste mot noko;
    • forbod mot røyking;
    • det har eg ingen ting mot
  11. i strid med
    Døme
    • mot min vilje;
    • dette er mot all fornuft;
    • mot føresegnene i lova
  12. i høve til;
    samanlikna med
    Døme
    • du er berre barnet mot henne;
    • framlegget fall med seks mot ni røyster;
    • prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
  13. som motyting for
    Døme
    • bagasjen blir utlevert mot framvising av billett;
    • bli sett fri mot kausjon

avrusting 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fjerne rust (2, 1)
Døme
  • avrustinga kan gjerast med stålbørste

mønje 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin minium ‘sinober’

Tyding og bruk

  1. raudt eller grått pulver som inneheld blyoksid og blir nytta mellom anna i måling og kitt
  2. blanding av mønje (1, 1) og olje til til dømes middel til vern mot rust

korrosjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å korrodere;
det å tære opp;

kronrust

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sjukdom på havre og gras som kjem av rustsopp;

ruste opp

Tyding og bruk

bli øydelagd av rust;
Sjå: ruste

kvitrust

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rust (2

Tyding og bruk

  1. sopp som er årsak til sjukdom på planter i krossblomfamilien;
    Albugo candida
  2. kvitt belegg på sink som har vore utsett for korrosjon

gravrust

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rust (2, 1) som grev seg inn i jern og lagar groper

wolfram

substantiv inkjekjønn

Uttale

vålˊfram

Opphav

tysk av Wolf ‘ulv’ og, tysk målføre Rahm ‘smuss, sot, rust’; ordet laga av gruvearbeidarar som ei nedsetjande nemning

Tyding og bruk

tungtsmelteleg, hardt og seigt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 74;
kjemisk symbol W; jamfør W (3

understellsbehandle

understellsbehandla

verb

Tyding og bruk

behandle understell (1) (på) mot rust
Døme
  • understellsbehandle bilen