Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra latin, av ruere ‘falle i grus’

(rest av) sammenstyrtet byggverk
Eksempel
- ruinene av en steinkirke;
- de ble begravet i ruinene
ødeleggelse, undergang (1)
Eksempel
- økonomisk ruin

i ruiner
i en tilstand av ødeleggelse;
i grus
byen lå i ruiner;
hjemmet deres ble lagt i ruiner under angrepet;
hele livet ligger i ruiner

i en tilstand av ødeleggelse;

substantiv hankjønn eller hunkjønn

førsteleddet fra latin, av rudus ‘grus, ruin’

plante som vokser på avfallsplasser, på grusete steder eller lignende

verb

jamfør ruin

ødelegge, skade
Eksempel
- saken har nesten ruinert kommunens omdømme
- brukt som adjektiv:
  ruinerte slektsbånd
ødelegge økonomisk;
gjøre fattig
Eksempel
- mange ble ruinert etter børskrakket

substantiv hankjønn

av latin hiare ‘gape’

i språkvitenskap: sammenstøt av to vokaler som ikke danner diftong
Eksempel
- hiatus har vi i ord som ‘koffein’ og ‘ruin’
i metrikk: sammenstøt av et ords endevokal og neste ords begynnelsesvokal
Eksempel
- i ‘slå åkeren’ finner vi hiatus

substantiv hankjønn

av lavtysk hanerei, hanreyge ‘kastrert hane med avskårne sporer festet i kammen’, av rein; jamfør nederlandsk ruin ‘kastrert hest’

ektemann som kona har vært utro mot